I sommer kan du la deg trollbinde av de seks stavkirkene i Valdres, men i motsetning til en freidig engelskmann får du ikke med deg en bit av kirka hjem

OMVISNING: Guide Marie Veimodet viser fram og forteller en gjeng besøkende om relikvieskrinet fra 1200-tallet i Hedalen stavkirke, og viser dem flere artefakter som er funnet i kirken.

OMVISNING: Guide Marie Veimodet viser fram og forteller en gjeng besøkende om relikvieskrinet fra 1200-tallet i Hedalen stavkirke, og viser dem flere artefakter som er funnet i kirken. Foto:

Artikkelen er over 1 år gammel

Gjennom sommeren står kyndige guider klare til å guide deg gjennom kulturskattene i dalføret. I Hedalen venter blant andre Marie Veimodet (23), som kan fortelle deg historiene om alt fra det sagnomsuste bjørneskinnet, til engelskmannen som bestakk en kirketjener som ville til Amerika.

DEL

HEDALEN: Når guide Marie Veimodet tar avisa imot, er det som nummer 40 som besøker Hedalen stavkirke en sommervarm onsdag. Allerede har et busslass med 32 italienere vært innom, det samme har flere andre skuelystne.

Utro kirketjener

Med levende fortellinger og stor kunnskap fører Marie oss gjennom stavkirka fra 1163, som i 1699 ble utvidet til en korskirke. Men vi kommer ikke engang gjennom døra – eller drageportalen – før den første historia venter. Blant de høgst detaljerte utskjæringene er det nemlig et parti som mangler.

– Grunnen til det er at en mann, som i sin tid besøkte stavkirka, ønsket å få med seg et minne fra den hjem til England. Han betalte derfor en kirketjener for å få en bit av drageportalen. Kirketjeneren tok pengene og reiste til Amerika, så han så man aldri igjen, humrer Marie, som for andre året på rad har sommerjobb i stavkirka.

Enestående klenodier

Like innenfor dørene fortsetter fortellingene å komme som perler på en snor, både om hvordan den en gang var og hvordan kirka og bruken har utviklet seg med tiden. Marie forteller at den gamle, men vel bevarte kirka, som hedølene er så stolte av, er rik på både kunst og enestående klenodier, som man ikke vil se maken til i noen annen norsk kirke.

– Her finner man ett av kun to originale relikvieskrin som finnes fra 1200-tallet. Det sies å ha huset Olav den helliges finger, og er det eneste som fortsatt er i en kirke. Vi har også båren som hører til skrinet, som er den eneste båren som er igjen i Norge, forteller Marie.

I kirka finnes også, blant mye annet spennende, en original Madonna-figur fra 1200-tallet, som man kjempet hardt for å få tilbake etter 20 år i Oslo, kan guiden fortelle.

UNIK: Marie viser fram relikvieskrinet fra 1200-tallet, som sies å ha inneholdt Olav den helliges finger.

UNIK: Marie viser fram relikvieskrinet fra 1200-tallet, som sies å ha inneholdt Olav den helliges finger. Foto:

Jegeren og bjørnen

Avisa får også gjenfortalt det kjente sagnet om hvordan den forlatte kirka ble gjenoppdaget på 1500-tallet.

– Etter svartedauden var Hedalen ubebodd, og kirka sto ubrukt og med skogen tett gjengrodd rundt seg. Det fortelles at det på 1500-tallet var en jeger på fuglejakt som fant igjen kirka, da han skjøt etter – og bommet på – en tiur. I stedet traff han kirkeklokka.

– Da han fulgte lyden av klokka fant han kirka, men han trodde det hele måtte være trolldom. For å bryte trolldommen kasta han et ildjern over kirka, og der det landet heter det i dag Ildjarnstad. Inne i kirka fant jegeren en bjørn. Han skjøt bjørnen og tok med seg kjøttet, men skinnet ble igjen i kirka, forteller Marie.

BJØRNESKINN: Marie forteller om det sagnomsuste bjørneskinnet fra 1500-tallet, som henger i kirkens høgre korsarm.

BJØRNESKINN: Marie forteller om det sagnomsuste bjørneskinnet fra 1500-tallet, som henger i kirkens høgre korsarm. Foto:

– I forbindelse med kirkas 850-årsjubileum i 2013, fikk man gjennomført tester på skinnet, og det viste seg at skinnet faktisk er fra 1500-tallet. Så det kan være sant, legger Liv Barbro Veimodet, kirkeverge Sør-Aurdal kirkelige fellesråd, til med et lurt smil.

Ønsker flere besøkende

Det går ikke lange stunden fra omvisninga er over til guiden må løpe videre til neste følge, og det er en god dag for kirka i det øyemed.

For turistene renner ikke akkurat ned dørene i dalførets flotte og viktige kulturminner, og i motsetning til mer kjente historiske ikoner, sliter man ikke med slitasje som følge av turismen, og medfølgende kvotering av antall besøkende som kan få tre inn i severdighetene. Men så har de heller ikke muligheta. Det setter det økonomiske begrensninger for.

De siste tre årene har et sted mellom 6- og 700 betalende gjester besøkt stavkirka i Hedalen i løpet av de seks dagene den har vært åpen, gjennom skolens 8 uker lange sommerferie. Og ifølge ka.no hadde de seks stavkirkene i Valdres – Hedalen, Reinli, Øye, Hegge, Lomen og Høre – bare totalt 4.272 besøkende i fjor.

– Vi hadde hatt kapasitet til å ta imot mange flere, både i Sør-Aurdal og resten av Valdres, sier kirkeverge Liv Barbro Veimodet.

KYNDIG GUIDE: Marie Veimodet (23) har sommerjobb som guide i Hedalen stavkirke for andre året på rad.

KYNDIG GUIDE: Marie Veimodet (23) har sommerjobb som guide i Hedalen stavkirke for andre året på rad. Foto:

Går i underskudd

– Her hos oss – i stavkirkene i Hedalen og Reinli – har vi åpent i sommerferien fra klokka 11–17 seks dager i uka, mens de andre stavkirkene har åpent fire dager i uka. Stavkirkene bør være åpne for publikum en mye større andel av året enn de er nå. Vi prøver å ta imot besøkende på forespørsel utenom åpningstidene, og vi skulle veldig gjerne utvidet dem, men det går ikke på grunn av økonomien. Vi går i underskudd hvert eneste år, fortsetter kirkevergen.

– I Valdres sliter vi med besøkstallet. Det vil si, det holder seg stabilt, men det kunne vært mye høgere. Vi har faktisk 6 av 28 stavkirker i dalen vår, og det burde vi kunne bruke- og markedsføre mye mer. Men alle stavkirkene her drives med underskudd, selv om vi går på sparebluss.

DØPEFONT: Marie forteller et følge om kirkas døpefont fra 1200-tallet. - Ved dåpen dyppet man før i tiden hele barnet under tre ganger. Den gamle døpefonten brukes fortsatt ved dåp i dag, men nå med et fat oppi, så man dypper ikke hele ungen under lenger, forteller guiden, til latter fra de besøkende.

DØPEFONT: Marie forteller et følge om kirkas døpefont fra 1200-tallet. - Ved dåpen dyppet man før i tiden hele barnet under tre ganger. Den gamle døpefonten brukes fortsatt ved dåp i dag, men nå med et fat oppi, så man dypper ikke hele ungen under lenger, forteller guiden, til latter fra de besøkende. Foto:

BRUKT I MEDISIN: Marie og Liv Barbro Veimodet tar døpefonten i kleberstein nærmere i øyesyn, og betrakter alle skrapemerkene som er oppi den. - Før  tiden trodde man at man kunne bruke avskrapninger fra døpefonten til å lage medisin til mennesker og dyr, forteller Marie.

BRUKT I MEDISIN: Marie og Liv Barbro Veimodet tar døpefonten i kleberstein nærmere i øyesyn, og betrakter alle skrapemerkene som er oppi den. - Før tiden trodde man at man kunne bruke avskrapninger fra døpefonten til å lage medisin til mennesker og dyr, forteller Marie. Foto:

Behøver underskuddsgaranti

– Jeg kunne gjerne tenke meg at staten støttet oss ved å stille en underskuddsgaranti. For oss er det ikke viktig å tjene på dette, men vi skulle gjerne sett at billettsalg og lønn til guider gikk opp i opp. Sånn det er nå er det fellesråd i hver enkelt kommune som må koste dette selv, og dermed går underskuddet på bekostning av noe annet som egentlig må gjøres.

– Vi trenger øremerket støtte til dette formålet fra staten. Det å gå i minus hvert år tærer på. Og vi vil så gjerne holde kulturminnene vår åpne mest mulig slik at flest mulig får oppleve dem, men vi har rett og slett ikke råd, sier kirkevergen.

Hun håper både lokale og tilreisende vil benytte sommerferien til å ta turen innom stavkirkene, og oppleve severdighetene de har å by på.

– Ikke bare er de fulle av interessante historier og spennende gjenstander, de er fine å gå inn i bare for å sitte ned og nyte roen også.

– Ta med deg venner og familie og vis fram kulturskattene våre i sommer, oppfordrer Liv Barbro Veimodet.

Du finner oversikt over åpningstidene til alle stavkirkene i Valdres her.

Artikkeltags