Ruskontrakt som et alternativ

Samarbeid: Politibetjent Bård Høston ved Politiet i Valdres (f.v.), helsesøster Toril Olvik ved Valdres vidaregåande skule og Einar Fløgum, ved avdeling for psykisk helse i Familiens Hus i Nord-Aurdal kommune har et godt samarbeid.

Samarbeid: Politibetjent Bård Høston ved Politiet i Valdres (f.v.), helsesøster Toril Olvik ved Valdres vidaregåande skule og Einar Fløgum, ved avdeling for psykisk helse i Familiens Hus i Nord-Aurdal kommune har et godt samarbeid.

Artikkelen er over 3 år gammel

Så langt har tolv ungdommer i Valdres gått eller går på ruskontrakt. Avisa Valdres har snakket med to av dem.

DEL

Det er politibetjent Bård Høston ved Politiet i Valdres, helsesøster Toril Olvik ved Valdres vidaregåande skule og Einar Fløgum, ved avdeling for psykisk helse i Familiens Hus i Nord-Aurdal kommune, som står bak ruskontraktene i Nord-Aurdal. De mener tiltaket har svært positive effekter.

Gjennom arbeid over flere år, har etatene sett behovet for et tettere samarbeid for å tilby personlig tilpasset hjelp for ungdom.

Ved at politi, psykisk helse, helsesøster, fastlege og skole samarbeider, ser man at ruskontrakter er et godt rusforebyggende tiltak.

Begynte i januar

Ruskontrakter er et tilbud til ungdom som blir tatt for brudd på narkotikalovgivninga. De kan for eksempel ha røykt cannabis.

– Vi så i politiet at vi måtte finne på noe annet enn å bare gi ut en bot og ønske lykke til videre for disse ungdommene. Først måtte vi få av dem rusen, før vi kunne ta tak i andre ting. De første som begynte på ruskontrakt var i januar i år, forteller Høston.

Nord-Aurdal kommune var først ute og har hatt flest ungdommer så langt. Ruskontrakter er også gjennomført i Øystre Slidre, og Høston håper å få med de andre kommunene på tiltaket også.

– Alle valdreskommunene har vært positive til å legge til rette for dette ved presentasjon av tiltaket. Vi ser at dette er noe som vi bør innføre i hele Valdres, for ungdommene kommer ikke bare fra Nord-Aurdal, legger Høston til.

Urinprøver og samtaler

Kontraktene er ment for ungdom opp til atten år, men i noen tilfeller tilbyr man også kontrakter til eldre ungdommer. Går man inn på en ruskontrakt, må man avlegge jamnlige urinprøver hos kvalifisert helsepersonell. Dette er det helsesøster Toril Olvik som tar seg av på videregående.

I tillegg til å ta urinprøver har også Olvik samtaler med ungdommene. Det er spesielt oppfølging av fravær, men hun er åpen for det ungdommene trenger å snakke om. Helsesøster på ungdomsskolen er behjelpelig hvis ungdommene går der.

– Kontrakten har en varighet på seks til åtte måneder, der man må være fri for alle narkotiske stoffer. Fullfører man kontrakten, får man påtaleunnlatelse. Det vil i praksis si at man slipper straff, legger Høston til.

Ungdommene går også til jamnlige rus-slutt-samtaler og her kommer psykisk helse ved Einar Fløgum og Solfrid Syversen inn.

Ungdata-tallene

Statistikken for Valdres viser at i 2016 var det 2 prosent av elevene ved ungdomsskolen og 9 prosent ved Valdres vidaregåande skule som har fått tilbud om cannabis.

Under 1 prosent ved ungdomsskolen har forsøkt dette, mens 4,6 prosent ved den videregående skolen har brukt cannabis. Tallene baserer seg på ungdommene som var på skolen den dagen undersøkelsen ble gjort.

– Vi har åtte ungdommer som har gått inn på kontrakt for å unngå påtale, mens fire andre har inngått frivillige ruskontrakter. Det er ungdommer både fra ungdomsskolen, den videregående skolen og over skolealder, forteller Høston.

Til nå har alle ungdommene utenom én, fullført ruskontrakten uten brudd. Det vil si uten bruk av cannabis eller andre narkotiske stoffer. Den ene fikk en ny sjanse til å få en ny kontrakt på åtte måneder.

Døra står oppe

– Dette prosjektet har fungert godt fordi det er velvilje i alle ledd. Døra står oppe hos oss, for dem som trenger det, sier Olvik og Fløgum.

De legger til at tiltaket er gjort innenfor ordinære rammer, der også ledelsen i de involverte etatene har sett den forebyggende verdien av ruskontraktene.

Markedskrefter

Høston er ikke i tvil om at en del ønsker en legalisering av cannabis i Norge.

– Disse får mye drivkraft fra kyniske markedskrefter i USA, der det brukes millioner av dollar for å normalisere befolkningas oppfatning av cannabis. De har produktet – nå må de skape seg et marked. Dette er «den nye tobakksindustrien», forklarer Høston.

Han trekker inn internett og amerikanske TV-serier og filmer.

– Det er sterke krefter som pøser på med informasjon for å skape et inntrykk av at cannabis ikke er så farlig, legger Høston til.

Negative effekter

Høston forklarer hvor farlig cannabis er.

– Cannabis har flere negative effekter både psykisk og fysisk. Det svekker hukommelsen og koordinasjonen og det påvirker immunforsvaret negativt. Det er også en større fare for drop out fra skolen og at en blir introdusert for andre narkotiske stoffer, advarer Høston.

– Cannabisbruk vil også ha innvirkning på muligheten til å ta førerkort, erverve våpen og å få enkelte jobber. Forsvaret har total nulltoleranse for narkotika, avslutter Høston.

Artikkeltags