Anmeldelse av avslutningskonsert i Frikarsmia 25. februar.

Gratulerer og vel overstått!

I fem dager til ende fikk vi oppleve søstrene Hemsings rause deling av musikk, med utøvere i verdensklasse. Programmet var spekka med godbiter til både barn, unge, voksne, og gamliser. En stor frivilligstab hadde jobba for å skape en lun atmosfære i den store gymsalen: Pynta bord med duk, blomster og levende lys, og en mulighet for å kjøpe mat og forfriskninger. Bordene rundt scenen blei raskt fylt opp, og nå steig forventningene ...

For ordens skyld må det tilføyes at jeg har kun middels peiling på musikk. Jeg går ikke ofte på konserter, men har stor glede av å lytte, og få den musikalske energien når musikerne er så nære. Med Hemsing-søstrenes enorme nettverk over hele verden, fikk vi oppleve musikk med spennvidde av det helt sjeldne: Joik, munnharpe, strykere i ALLE størrelser inkl. hardingfele, accordion (trekkspill), klaver og gitar. (Ingen glemt?) Aldeles nydelig og sømløst sammensydd enten det var to eller flere i samspill.

Her la hver utøver sjela si i hvert eneste nummer. De viste ekte spilleglede for hverandre og til publikum. Vi fikk en bombe av musikalsk energi denne kvelden! Som det blei sagt fra scenen av arrangøren: «Musikk er et universelt språk på tvers av landegrenser». De fleste utøvere var helt ukjent for hverandre inntil de kom til Valdres for å øve før festivalen. Slikt blir det livslange vennskap av.

Kveldens vert/ programleder var selveste MGP-general Per Sundnes, kjent fra TV i dress/smoking. Her stilte han i et ubestemmelig rockelignende kostyme toppa med en fæl, sliten caps. Det mangla bare solbrille r ... Sundnes visste med dette liten respekt for både sitt publikum, aktørene, og ikke minst Hemsingfestivalen i særdeleshet.

Alle forsøk på å skape «god stemning» falt på steingrunn. Det blei altfor mye snakk på dårlig engelsk (Sundnes), og vanskelig å holde tråden under alle «intervjuene» med musikerne. Spesielt pianisten fra Ukraina som blei spurt om hvordan hun opplever krig, sorg og savn av familien sin i hjemlandet. Hvis denne «praten» IKKE var avtalt på forhånd, blei alt sammen bare kleint og trist.

Programlederen klarte aldri å løfte kvelden til den høyden musikerne hadde fortjent. I stedet løftet musikerne publikum til himmels, på en slik måte som bare Hemsing-konsertene kan levere!

En varm takk til ALLE som jobba for denne fantastiske kvelden, og festivalen. Vi gleder oss til neste gang!