Mange steder blir det nå rapportert om et urovekkende høgt sjukefravær. En hovedårsak er at virus og bakterier som ble holdt i sjakk på grunn av alle koronarestriksjonene, nå «florerer» blant oss. Influensa og sesongforkjølelser, som det var lita av under koronapandemien, gjør oss nå – kunne vi nesten si – endelig sjuke igjen. Vi har ikke lenger en pandemi som gjør at vi må stenge ned samfunnet.

Mange virksomheter og bedrifter operer også – forståelig nok- fremdeles med lav terskel for å holde seg heime ved sjukdom. Ifølge Nav skyldes det høye sjukefraværet, som sesongjustert i første kvartal var på 7,1 for hele landet, blant anna at omikronviruset herja blant oss. Økninga i luftvegsrelaterte sjukdommer var på hele 268 prosent i første kvartal.

Sjukefraværet var i første kvartal i år, ifølge SSB, det høgeste siden høsten 2009. Influensa- og koronadiagnoser øker sjukefraværet. Sett bort fra korona og influensa, var sjukefraværet det lågeste siden 2000, viser talla fra SSB.

Mye av det egenmeldte sjukefraværet i første kvartal skyldes bølga av omikronsmitte som gikk over hele landet i vinter. Ifølge tall fra Nav økte det legerapporterte sjukefraværet for Valdres-kommunene, bortsett fra i Vang. I Vestre Slidre kommune økte sjukefraværet med 54,4 prosent. Vi ser det også på statistikken har sjukefraværet i fire av seks Valdres-kommuner har økt fra 2020 til 2022.

Samtidig er det sårbart når sjukefraværet gjennom et år blir så høgt som for eksempel i Etnedal, der det i fjor var et sjukefravær på 11 prosent.

Høgt og til tider ekstremt arbeidspress, strenge smittevernregler og stadige nedstengninger for å begrense koronasmitta, førte til enorm belastning på helsetjenestene, og da ikke minst de ansatte. Det er også innafor helse- og omsorgsyrkene at sjukefraværet er høgest. Høgt sjukefravær kan også føre til enda høgere sjukefravær, om belastninga blir større på hver og enkelt. Ikke minst har ansatte i helse- og omsorgsyrkene vært igjennom to svært arbeidskrevende og turbulente år.