Kollegaen min, Hans Kristian Syversen, har oppsummert situasjonen på Tingvang på en omfattende, saklig og god måte, se leserinnlegg i avisa Valdres fra 04.08.2022.

Oppsigelsbølge og brain-drain på kommunehuset

Det er ingen hemmelighet at det har foregått, og foregår, mange personalutskiftinger på kommunehuset i Øystre Slidre de siste tre årene. Oppsiktsvekkende er at hele mellomlederlaget er komplett utskiftet. Ved siden av en naturlig overgang til pensjonistlivet peker mange på en sterkt sentralisert lederstil som hovedgrunn. Mye av ansvarsområdet til de tidligere mellomlederne ble flyttet et steg høgere og man har inntrykk av at mange følte seg degradert og vingeklippet, noe de rett og slett var overkvalifisert til.

For å si det positivt: Omorganiseringen har ført til mange lykkelige AFP-pensjonslivsår og til personlig utvikling og karrieresprang i nabokommuner.

Øystre Slidre har mistet så mye erfaring og kompetanse de siste årene, og ikke minst interessante personligheter og mennesker. Det engelske språket bruker det flotte uttrykket «brain drain» for slike prosesser. Hvis årsresultatet til kommunen ikke bare besto av kroner og øre, men også tok hensyn til tap av humankapital, hadde regnskapstallene vært blodrøde og konkursforvalteren ville stått foran døra for lengst.

For å ikke bli misforstått: Det er alltid bra når nye, ferske eller erfarne folk kommer inn i en organisasjon. De bidrar med nye ideer og løsningsmuligheter og ser på utfordringer og fremtiden på en annen måte. Men de fortjener det beste arbeidsmiljøet for innsatsen dens.

Etter at hele mellomlederlaget og erfarne nøkkelpersoner har sagt opp i løpet av de siste årene og stillingene er delvis ny besatt, har oppsigelsesbølgen forplantet seg et steg lavere. Her snakker vi om unge, motiverte og engasjerte medarbeiderne, som ikke lenger har tro på denne kommunen. På denne veien mister vi resten av humankapitalen vi har i dag som kunne utvikle seg til kommunens fremtidig tankekraft.

Kampen om arbeidskraft og gode medarbeidere har aldri vært større i Norge enn nå. Det erfarer også nabokommunene våre i Valdres. Med arbeidsforholdene som nå har blitt skapt i Øystre Slidre og tapt omdømme, som ligger først og fremst i ansvarsområdet til ledelsen, er det fare for at vi snart ligger nederst på arbeidsmarkedet. Man trenger ikke være kronisk pessimist for å lure på om kommunen klarer å rekruttere de folkene som trengs med de signalene om arbeidsmiljøet som sendes langt over kommunegrensa.

Fravær av en fremtidsrettet personalpolitikk

Et totalt fravær av en fremtidsrettet personalpolitikk har eskalert situasjonen ytterligere. Man trenger ikke å løse en haug med differensialligninger for å beregne når eldre ansatte når pensjonsalderen. Med litt tillit og god kommunikasjon kan man til og med finne ut om en medarbeider har et ønske om å gå i pensjon litt tidligere, eller vil bidra med kompetanse og erfaring ett eller to år lengre. Det vil si pensjonsrelaterte personalutskiftinger er kalkulerbar og forutsigbar.

Mye av kommunens planarbeid handler om forholdsvis lange tidshorisonter. Det gjelder både arealplanlegging, samfunnsplanlegging og ikke minst planlegging av tekniske infrastrukturer som for eksempel vannforsyning og avløpsløsninger. Det er viktig med kontinuitet i kommunens arbeid.

Planleggere og prosjekterende må utvikle og følge de store linjene som former fremtiden etter hvert. Det tar sin tid å sette seg inn i planprosesser og ikke minst erverve lokalkunnskap som trengs. Nye, unge medarbeiderne vokser vanligvis ikke på trær, heller ikke erfarende lederne, men de kan dyrkes i kommunen og forberedes for å overta viktige lederfunksjoner når våre gamlinger går over til pensjon. Denne kontinuiteten forutsetter et arbeidsmiljø som er preget av trivsel, tillit, toleranse, god kommunikasjon og respekt. Dette hadde vært en ansvarlig og fremtidsrettet personalpolitikk.

Arbeidspress fører til dårlig arbeid og nedsatt livskvalitet

Arbeidstakerne på Tingvang er utsatt for høyt press og stor arbeidsmengde i forbindelse med korte frister over en langvarig tidsperiode. Folk har jobbet til langt på natt og i helger, langt forbi rammene av vanlig arbeidstid.

Urealistiske planer i forbindelse med urealistiske tidshorisonter på infrastrukturprosjekter skaper unødvendig press hos de ansatte, høye forventninger hos innbyggerne, og frustrasjon hos begge når realiteten slår inn for fullt.

Les også

«Eg er kommunestyrerepresentant i Øystre Slidre, og eg skjemst over skylappane som kviler tungt over delar av den politiske leiinga»

Følelsen av å ikke rekke oppgavene når arbeidsdagen er omme, følelsen av å måtte levere planoppgaver i en ikke tilstrekkelig kvalitet, siden frister er åpenbart helligere enn godt gjennomtenkte og modnete planer, fører bare til frustrasjon blant de ansatte.

Arbeidspress fører ikke til mer resultater, tvert imot, det fører til dårligere arbeid! Og til demotivasjon, på lang sikt til resignasjon og en tydelig nedsatt psykisk helse og livskvalitet.

Dette fører til at pågående og fremtidige prosjekter forsinkes eller stopper helt opp på grunn av arbeidspress, underbemanning eller langvarige sykmeldinger. Parallelt med prosjekteringsoppgavene er det nødvendig med tidkrevende samtaler, forhandlinger og avtaler med berørte grunneiere inklusiv eventuelt grunnerverv og arealoverføring og tinglysing. Siden det ikke lengre finnes personal med evnen og kompetansen til å utføre disse avgjørende og ofte krevende arbeidene, forsinkes fremtidige prosjekter ytterligere.

Behandling av varslingssak: Krisemaksimering uten sidestykke

Ledelsen i kommunen har gjort «behandlingen» av varselsaken nummer 1 til en krisemaksimering uten sidestykker. Utgangspunktet var et lite og ufarlig varsel fra en ansatt til ordfører. Vedkommende i sin stilling må vel være nærmest forpliktet til å varsle ved brudd av arbeidsmiljøloven. Dette kom etter at vedkommende ikke hadde nådd frem overfor kommunedirektøren. Slik vi har blitt fortalt historien tyder det på at det har skjedd noe som er ikke forenlige med regler i arbeidslivet. Dette er i høyeste grad alvorlig og absolutt respektløs overfor varsleren og oss andre ansatte.

Hvorfra i all verden skal vi hente motivasjon til å jobbe for en arbeidsgiver hvor ledelsen viser så lite verdsetting av de ansatte? Skjønner dere ikke hvor mye skader dere påfører kommunen? Tror dere virkelig vi får de kloke hodene vi trenger for å løse kommunens utfordringer og gi innbyggerne og deltidsinnbyggerne tjenestene de har rett på? Mer skademaksimering er ikke mulig!

Jeg bruker ordet humankonkurs som overskrift, fordi det vi opplever som ansatte nå, er både en konkurs i forhold til det vi mener å ha krav på av humane verdier på en arbeidsplass og en konkurs i forhold til tap av kunnskap.

Historien gjentar seg. Sier noen. Hvis de får rett, da skulle ingen kunne si å ikke ha visst hva som foregår på Tingvang. Vi mennesker i Norge tilhører til den lykkelige delen av verdensbefolkning som kunne velge og har valgt demokratiet som samfunnsgrunnlag. Ta vare på det – og bruk det!

PS: Dette er et varsel i henhold til arbeidsmiljøloven § 2A og det er rettet mot lederstilen, som jeg mener er med på å ødelegge kommunens administrasjon og med det de oppgaver vi er satt til å løse. Undertegnende har valgt å varsle eksternt til offentligheten for å ødelegge for alle mulighetene for hemmelighold, misbruk og manipulasjon.