Leiar Dette er ein leiar. Leiaren gir uttrykk for avisa si haldning.
Eller for å snu på spørsmålet; hva er det med politikerne i Etnedal som til de grader får dem til å se begrensende på et tilsynelatende positivt tiltak? Man kan saktens også spørre seg om de folkevalgte er trygge på at de handler på folkets tillit i ei sak som dette.
Det er mange spørsmål som melder seg etter at man har fulgt etnedalspolitikernes håndtering av denne saka fra den første gangen den havna på politikernes bord. Det er bare å konstatere at mange av lokalpolitikerne har inntatt trangsynet framfor å se det positive og mulighetene som finnes i ei slik satsing. Man må også kunne spørre seg om hva slags signaler håndtering av denne saka gir til den oppvoksende slekt og dem som ser på ei mulighet for å satse på heimbygda når den tid kommer, når politikerne bruker energien sin på å motarbeide det som faktisk kan gjøres til noe bra for kommunen. Evner man rett og slett ikke å se mulighetene i denne saka?
– Jeg føler på en tomhet, og syns synd på hele kommunen
Vi sitter med den samme følelsen nå som etter debatten som gikk i forbindelse med at det kom opp om kommunen skulle overta den gamle garden. Det takka man som kjent nei til. I stedet ble ei tung bør lagt på en privat stiftelse bestående av lokale ildsjeler. Men striden holder åpenbart fram, og noen av de samme frontene har vedvart når pengestøtte til tiltaket har kommet opp. Siste runde i kommunestyret er ikke helt til å bli klok av for noen hver. Har lokalpolitikerne for lite å krangle om, eller er man så trygg på at man handler på vegne av folket i denne saka? Det er valg til høsten, og saka er såpass fersk at flere sikkert vil ta den med når de gjør opp regnskap for hvem de mener fortsatt fortjener folkets tillit. Det spesielle er også at konfliktlinjene ikke går på tvers av partiene, men gjennom partiene.
Det er ei kjensgjerning at lokalpolitikerne ofte har ei evne til å problematisere og se de små ting framfor å trekke opp de store linjer og vise mulighetene. Beklageligvis ser vi litt lokalpolitikerne i Etnedal i denne rollen nå. I den konkrete saka har etnedalspolitikerne ikke klart å enes eller få fram godt nok hva de ønsker med si satsing på Blåflat gard. I stedet inntar man i kjent stil sandkassene. De fleste vet at det ikke handler om pengene, men ei heller saka og formålet. Pengene har man antakelig om man vil og satsinga trenger neppe gå ut over andre tiltak heller. Noen har åpenbart gjort denne saka til ei prestisjesak, og man skal i kjent politikerstil sette de lusne kronene opp mot alle andre gode formål i kommunen.
Tores strømutgifter har økt med mellom 70.000 og 100.000 på ett år – nå søker han lokal strømstøtteordning
Det er mange mørke skyer over valdressamfunnet. Folketallet går nedover, forgubbinga tiltar i rasende fart, og veksten i annet enn offentlige arbeidsplasser tilhører sjeldenhetene. Det trengs åpenbart tung medisin for å snu ei svært negativ utvikling. Man trenger å vise de som flytter ut og som er potensielt aktuelle for å flytte heim og andre som kan tenke seg å satse på et liv i bygda, at man virkelig vil og evner å ta nye grep – skape ny utvikling og optimisme.
Noen har lykkes mer med det enn andre, og det er en del kunnskap om det å hente der ute. Det er også kunnskap politikerne må ta innover seg, tørre å tenke litt stort og handle nytt. Blåflat gard har ei mulighet i seg til å løfte kommunen og vise utad at man virkelig vil og kan. I stedet framstår denne saka som noe som splitter politikerne i Etnedal.
