Nye kostholdsråd er på veg til middagsbordene og matpakkene våre. De nye kostrådene har skapt stor debatt, og det lenge før de faktisk kommer. Nordisk ministerråd skal oppdatere rådene om hva vi bør spise og drikke, og i juni blir det vitenskapelige arbeidet som skal ligge til grunn for nye kostråd presentert.

For første gang er klima i bærekraftig perspektiv kommet inn som kriterium i utarbeiding av kostholdsråda. Så betent har diskusjonen om bærekraft vært, at to forskere fra Norsk institutt for bioøkonomisk forskning (Nibio) i vinter trakk seg fra forskerarbeidet. De mente at bare de negative konsekvensene av produksjon av kjøtt, mjølk og egg var vektlagt, og ikke de positive, og at det vitenskapelige grunnlaget er for dårlig.

Men hva er et bærekraftig kosthold? Er det spise avokado importert fra Peru, salat fra Spania, tomater fra Sør-Italia, soyabønner fra Brasil, eller kanskje søtpoteter fra USA? Eller er det å konsumere kjøtt og meieriprodukter fra dyr som har beita i utmarka, på ressurser vi ikke kan bruke til noe annet enn kyr, sauer og geiter?

Vi spiser mye mer kjøtt nå enn for 30 år siden. I 1990 spiste vi 39,2 kilo kjøtt årlig. I 2021 var kjøttkonsumet per person økt til 54,9 kg per person. Vi spiste mindre kjøtt fra småfe i 2021 enn i 1990, og 2,2 kilo mer storfekjøtt per år. Eksplosjonen i kjøttforbruket vårt, om vi kaller det det, kommer først og fremst fordi vi spiser langt mer kylling og svinekjøtt, som ikke kan benytte seg av beiteressurser.

Nye kostråd kunne blitt et grunnlag for ei omstilling av norsk matproduksjon, vekk fra sentralisering, vekk fra storforbruk av kraftfôr og den omlegginga vi har sett når kornareal blir gjort om til grasproduksjon. Men det krever et politisk taktskifte og det tror vi ikke at den sittende regjeringa er i stand til å gjøre.

Vi kan spise mindre kjøtt. At vi spiser mer kjøtt nå enn på 1980-tallet handler både om velstandsutviklinga vi har hatt – vi har råd til å kjøpe mer kjøtt – og at kjøttet vi spiser mest av har blitt billigere å produsere. Der det tar årevis å få fram ei god mjølkeku, bruker kyllingen i overkant av 30 dager fra klekking til slakteferdig tilstand.

I stor grad burde det handla mer om hva slags kjøtt vi skal spise, hvilke innsatsfaktorer som ligger til grunn for kjøttproduksjonen, og hvordan Norge i enda større grad kan benytte de store beiteressursene vi har.