Her i strøket er det vanskelig å skille Ap fra Høyre, og man kan saktens lure på hva som ligger bak denne varme omfavnelse, nærmest totale symbiose, mellom de to partiene?

Vi har lenge visst hvor Høyre står i saken. Partiet sentralt var jo en av arkitektene bak prosessen, den hårreisende og heseblesende hestehandelen som førte til at uønskede konstruksjoner som Innlandet ble tredd ned over hodene på det norske folk. I panegyriske vendinger lovpriser de nå storfylket, med paroler som «Høyre tror på Innlandet» og «Innlandet trenger mer høyrepolitikk». Hvor troverdig er så dette? Kjenner de ikke sitt eget partiprogram? I henhold til det er jo fylkeskommunen noe de vil avvikle.

Da regionreformen ramla inn på sakskartet til fylkesting landet rundt, var Ap og Sp samstemte på nei-sida da det ble fattet vedtak i både Oppland (25-10) og Hedmark (23-10) mot sammenslåing. Ny regjering utgått fra disse to partier åpnet med Hurdalserklæringa for reversering. I alle de andre tvangssammenslåtte fylker griper de sjansen, men i Innlandet står toppene i Ap last og brast med Høyre om å beholde tvangstrøya på. Igjen blir spørsmålet hvorfor?

Fylkesordfører Even A. Hagen ledet an i kuvendinga og står nå på barrikadene for at hans rike ikke skal bli redusert. Partiets fylkessekretær, Bjørn Jarle Røberg-Larsen, er også en ivrig agitator for hvor fortreffelig det enorme Innlandet angivelig er. Noe flåsete sagt er hans beskrivelse av hvor ille det vil bli ved deling, slik at han bør svare på hvordan folk overlevde i Hedmark og Oppland i de 239 år fylkene eksisterte hver for seg.

Det det gnages mest om, selve kronargumentet, er kostnaden ved deling. Dette har selv en del Sp-folk falt for, men der står i hvert fall partiet både sentralt og regionalt fjellstøtt på delingslinja.

Skremselspropagandaen blir ikke bekreftet ved lesing av fylkesdirektørens utredning. Der males det slett ikke noe svart økonomisk bilde dersom det igjen blir to fylker. En annen rapport utarbeidet av Kommunekonsult konkluderer klart med at reversering vil være best, også økonomisk.

I fylkene med stø kurs mot deling er argumentene likedan; f.eks. «større nærhet til politiske og administrative prosesser til beste for innbyggere og næringsliv», «en mer hensiktsmessig og oversiktlige fylkesinndeling løser velferdsutfordringene bedre og er mer samfunnsøkonomisk lønnsom». Der har ikke bare Ap, Sp, SV og Rødt, men også folk fra Frp og Høyre, samlet seg bak slike formuleringer.

I debatten som koker i sosiale media, hevder Røberg-Larsen hardnakket at enhver erfaring fra og sammenligning med de øvrige fylker, er totalt irrelevant for Innlandet. Han erkjenner ikke engang parallellen til Akershus hvor Aps partitopper også forsøkte å beholde sitt storfylke. Det tidligere partiorganet Arbeiderbladet, nå Dagsavisen, mer enn antydet at bakgrunnen var ønsket om å bevare størst mulig maktbase for seg selv.

I Innlandet er det tvert om partiets grasrot som går imot deling, påstår Røberg-Larsen og viser til representantskapets vedtak 75-6 for å beholde storfylket. «Det er altså ingen "regional maktelite" eller noe slikt som har gjort det», skrev han på FB.

Har fylkessekretæren virkelig ikke fått med seg dramatikken lenger sør? I motsetning til de svært frihetssøkende Ap-lagene i Buskerud og Østfold var det som i Innlandet også i Akershus et enstemmig styre og et overveldende flertall i representantskapet som først gikk inn for å beholde Viken. Da reiste grasrota og en rekke lokallag bust slik at makteliten med to statsråder i spissen måtte gi seg. Resultatet i Viken pPs representantskap ble da 97-3 for deling.

Aps virkelige grasrot i Oppland og Hedmark er en stor andel av alle dem som i fjor høst stemte for en ny kurs, bort fra de borgerliges stordrifts-, sentraliserings- og tvangs-politikk, og således ga oss en ny regjering. Håpet er at disse menneskene i folkeavstemninga protesterer mot toppene i Innlandet AP sin merkverdige og uforståelige hang til å videreføre ren og skjær høyrepolitikk.

Stem for et rungende ja til deling av Innlandet 10-17. februar!