Lesarbrev Dette er eit debattinnlegg, skrive av ein ekstern bidragsytar. Innlegget gir uttrykk for skribenten sine haldningar.
Den 26. oktober 1942 blir Hans Salomon arrestert av NS-lensmann Ole Opdal i Vang.
Den 9. februar 1943 tinglyser lensmannen, som også var regnskapsfører i Vang Sparebank, inndragning av ’jøden Hans Salomons formue i Vang’, i medhold av Quisling-regimets (ulovlige) lov av 26. oktober 1942.
Samme dag som 'loven' trer i kraft, 26. oktober, holder lensmannen også registreringsforretning på gården, hvor alt familien eier blir inndratt. I registreringen figurerer Salomons konto i Vang Sparebank. Registreringsdokumentene ligger oppbevart på Statsarkivet, Hamar.
Lovverket pålegger Valdres Sparebank taushetsplikt
Den 24. november 1942 sender Likvidasjonsstyret for inndratte jødiske formuer et brev til Vang Sparebank om at et bestemt beløp skal trekkes fra Salomons konto og overføres til Jotunheimen Samvirkelag. Den 5. januar 1943 skriver Likvidasjonsstyret for inndratte jødiske formuer et brev til lensmannen i Vang der de bekrefter å ha mottatt opplysninger fra Vang Sparebank om hvilke aktiva Salomon har innestående i banken. Disse dokumentene kan Finanstilsynet selv besiktige i Riksarkivet, serie Dd, A.IV. Likvidasjonsstyret for inndratte formuer. Det skulle dermed ikke herske tvil om bankens delaktighet i de ulovlige transaksjonene.
Søker om å bli løst fra taushetsplikten: Valdres Sparebank på gli i innsynssak
Det vi ikke vet er om banken, etter Høyesteretts dom i 1947, gjenopprettet kontoen. Dette kan bankens historiske protokoller gi oss svar på. Det virker merkelig at Finanstilsynet kan treffe riktig avgjørelse uten å legge denne udiskutable dokumentasjonen til grunn.
«Det er trist at ikkje lokalbanken syner meir openheit»
