Det ble solgt 806 fritidseiendommer for svimlende 1,84 milliarder kro­ner i Vald­res i fjor.

Det sto­re salget bidro til at det ble satt ny re­kord i salg av fjell­hyt­ter på lands­ba­sis, med en om­set­nings­vekst på om lag 35 pro­sent – en re­kord som er i ferd med å bli slått i år.

Vald­res har 18.824 fritidsboliger per september 2021.

Gjen­nom nyhetssatsinga «Hyt­te­pa­ra­dok­set» tar avi­sa Vald­res et dypdykk ned i Hyt­te-Vald­res den­ne høsten.

Det første spørs­må­let vi stiller er; hvor havner alle hyttepengene?

Mye penger i hyt­ter

Av kommunene i Vald­res var det i Øyst­re Slidre det ble solgt flest fritidseiendommer i fjor, med 245 i alt.

Det­te til en samlet ver­di på 734 millioner kro­ner.

Det var Vang som solgte færrest fritidsboliger med sine 67, men li­ke­vel ble det omsatt for en betydelig sum i hyttemarkedet også her – to­tal om­set­ning var på 146 millioner kro­ner.

Hyttemillionene rul­ler alt­så inn, men hvor blir pengene av?

Stor bran­sje, men in­gen gull­gru­ve

Ser man nærmere på års­løn­na til innbyggerne i hyttekommunene i Vald­res, er det in­gen­ting som ty­der på at hyt­te­ne er noe gull­gru­ve for innbyggerne.

Gjennomsnittlig års­lønn i vår re­gi­on er lavere enn lands­snit­tet, det gjelder for samtlige av valdreskommunene.

I Nord-Aurdal kom­mu­ne, som er det stør­ste hyt­te­kom­mu­nen i Vald­res, er gjennomsnittlig års­lønn blant innbyggerne 531.960 kro­ner, iføl­ge SSB. For landet som helhet var gjennomsnittslønn 608.160 kroner, altså 76.200 kroner høyere.

Det vi i Vald­res tjener in­di­rek­te el­ler di­rek­te på hyt­ter, er alt­så ikke synlig på lønns­sta­tis­tik­ken, men det fin­nes andre parametere som kan være in­te­res­san­te å se på.

Blant annet hvor man­ge arbeidsplasser hyt­te­ne ska­per?

I Valdres er det en høyere andel sysselsatte enn landsgjennomsnittet.

Men også lavere gjennomsnittlig årslønn.

Tall på hyt­te-arbeidsplasser

Gir hyt­te­boo­men i fjell­hei­men ut­slag i arbeidsmarkedet?

Ja, trolig. Tall vi­ser at antall sysselsatte i Vald­res er noe høgere enn lands­gjen­nom­snit­tet på 66,4 pro­sent.

– Det er lave ledighetstall i bygg- og an­leggs­bran­sjen, sier Anne Kari Ran­heim, le­der i NAV Vald­res.

Det er et kontinuerlig og stort be­hov for yrkesutdannete, særlig tømrere, rørleggere og elektrikere.

Hun vi­ser sam­ti­dig til at det er en bran­sje hvor det brukes en god del utenbygds og utenlandsk ar­beids­kraft.

– Vi vet ikke hvordan ledighetstallene vil­le sett ut uten alle hyt­te­ne. Vi har heller ikke tall på hvor man­ge utenlandske arbeidstakere som jobber i Vald­res i den­ne sek­to­ren, sier Ran­heim.

En over­sikt fra SSB vi­ser at i alt 465 personer er sysselsatt innen næ­rings­stan­dar­den «opp­fø­ring av bygninger» i Vald­res.

Al­ler flest jobber med opp­fø­ring av bygg i Nord-Aurdal og Øyst­re Slidre, henholdsvis 121 og 99 personer.

Så er det alle de andre som har en fot innenfor hyttemarkedet, slik som elektrikere, rørleggere og ansatte i trevarebransjen, nær­bu­tik­ken og på planavdelingene i kommunene.

Næ­rings­sta­tis­tik­ken er ikke de­tal­jert nok til å gi et ek­sakt og helhetlig bil­de av hvor man­ge som har lønn helt el­ler del­vis fra hyt­te­sek­to­ren, men for man­ge be­drif­ter er hyt­ter selve livs­grunn­la­get i Vald­res.

- Hyt­ter be­tyr alt

– Vi er tret­ten ansatte som jobber utelukkende med hyt­te­byg­ging. Det er en del utenbygds entreprenører som også ope­re­rer i vårt om­rå­de, men vi opp­le­ver ikke at vi er i noen kon­kur­ran­se med dem om arbeidsplassene. På­gan­gen hos oss er så stor at vi er fullbooket for stør­re prosjekter ett år fram i tid, sier Stein Ove Ro­bø­le, daglig le­der i Fjell-bygg As i Øyst­re Slidre.

Om vi ikke hadde hatt hyttenæringa, hva hadde det vært igjen i Valdres da?

Kjell Ove Halvorsen, selvstendig næringsdrivende hyttebygger

Kjell Ove Halvorsen i Tis­lei­da­len har bygd nærmere hund­re hyt­ter i Vald­res gjen­nom et langt yr­kes­liv i hyt­te­bran­sjen.

– Om vi ikke had­de hatt hyt­te­næ­rin­ga, hva had­de det vært igjen i Vald­res da? Vi har så mye natur i vår re­gi­on. Det er bedre at vi bygger ned natur enn at den gror igjen, sier Halvorsen, og leg­ger til;

– Jeg heier på dem som kan legge fram et regnskap i pluss for Vald­res uten tu­rist­næ­rin­ga.

Det er gjort få ringvirkningsanalyser på hyt­te­sek­to­ren i Vald­res, in­gen de sis­te åre­ne. Det som fin­nes av re­le­vant in­for­ma­sjon er ge­ne­rell el­ler langt på veg ut­da­tert.

I en hovedfagsoppgave fra 1994, (Ons­hus, Uni­ver­si­te­tet i Oslo) «Re­gi­o­na­le ringvirkninger av pri­vat hyttebebyggelse», beregnes sys­sel­set­tings­ef­fek­ten av hyt­te­tu­ris­men i Vald­res til 771 års­verk. Den di­rek­te et­ter­spør­se­len på va­rer og tjenester fra hytteturistene ble beregnet til 167 millioner kro­ner.

(I en seinere ar­tik­kel i Hyt­te­pa­ra­dok­set vil vi pre­sen­te­re en bort­falls­ana­ly­se i regi av Øst­lands­forsk­ning).

Vanskelig regnestykke

Omsetningstallene fra hyttemarkedet vi­ser at Øyst­re Slidre er den «hotteste» hyt­te­kom­mu­nen i Vald­res for øyeblikket, med flest solgte hyt­ter og høgest om­set­nings­ver­di.

Mer­ker en av lan­dets mest po­pu­læ­re hyttekommuner at øko­no­m­ien blir romsligere som føl­ge av all hyt­te­byg­gin­ga?

Eiendomsskatten sørger for 17,5 millioner i inntekt til Øystre Slidre kommune i året.

14 av disse kommer fra hytter. «Bare» 3,5 millioner kommer fra boliger.

Kom­mu­nen får mes­te­par­ten av eiendomsskatten fra fritidsboliger, i alt 14 millioner kro­ner – og «bare» 3,5 millioner fra boliger.

– Det gjør oss i stand til å bru­ke 10 millioner kro­ner årlig av eiendomsskatt-inn­tek­te­ne til næ­rings­for­mål og lo­kal­sam­funns­ut­vik­ling. Res­ten av inn­tek­te­ne brukes til kom­mu­na­le tjenester, sier råd­mann Jo­stein Aane­stad.

Men kom­mu­nen mangler tall på man­ge av kost­na­de­ne knyttet til hyt­te­ne og hytteeierne.

– Vi har ikke tall for kost­na­de­ne vi har med de tjenestene vi gir til deltidsinnbyggere. Det­te er først og fremst helsetjenester (lege og le­ge­vakt), omsorgstjenester (heimetjenester) og tek­nis­ke tjenester utenom sjølkost. Om våre kost­na­der til slike tjenester er høgere el­ler lavere enn de 14 millionene i inn­tek­ter vi har fra eiendomsskatten vet vi ikke.

Et dypdykk i tallene

La oss ta et dypdykk i tallene sammen med sam­funns­øko­nom Lars-Erik Borge, som er en av forfatterne bak rap­por­ten «Inn­tek­ter og ut­gif­ter i hyttekommuner» fra 2015, for å se om vi kan fin­ne mer konk­re­te tall.

I rap­por­ten er det gjen­nom­ført en ana­ly­se av hyttekommunenes øko­no­mi.

Regnestykket hans vi­ser at kommunene har en ut­gift per hyt­te på 1300 kro­ner i året.

Regnestykket blir «dårligere» der­som det tas hensyn til at økt inn­tekts- og for­mu­es­skatt gir re­duk­sjon i tilskudd gjen­nom skat­te­ut­jam­nin­ga i inn­tekts­sys­te­met.

Ut fra et rent kom­mu­nal­økonomisk per­spek­tiv in­di­ke­rer tallene alt­så at hyttebebyggelsen med­fø­rer stør­re ut­gif­ter enn inn­tek­ter for hyttekommunene.

Pri­va­te inn­tek­ter øker

Ana­ly­sen over tar ikke høgde for at innbyggernes pri­va­te inn­tek­ter øker.

Når det­te regnes inn, anslås ge­vins­ten til 2065 kro­ner per hyt­te for lo­kal­sam­fun­net. (Merk, det­te er tall fra 2013).

– Våre an­slag ty­der på at hyt­te­byg­ging gir netto ge­vinst for lo­kal­sam­fun­net i den for­stand at kom­mu­nens skat­te­inn­tek­ter og innbyggernes inn­tekt (et­ter skatt) øker mer enn ut­gif­te­ne. Eiendomsskatt på hyt­ter er imidlertid en forutsetning for at en rein kom­mu­nal­økonomisk ana­ly­se skal kom­me for­del­ak­tig ut, forteller Borge.

I mi­nus i Vang

Er ver­d­ien på hyt­ta en mil­li­on kro­ner, vil en skat­te­sats på 2,5 pro­mil­le være nok for å gi en ba­lan­se mel­lom kom­mu­na­le ut­gif­ter og inn­tek­ter, iføl­ge ana­ly­sen.

Det be­tyr da at Vang kom­mu­ne går i mi­nus på sine hyt­ter, siden Vang er den eneste av valdreskommunene uten eiendomsskatt.

– For Vang kom­mu­ne sitt bud­sjett er det helt av­hen­gig av hvordan man reg­ner om hytteregnskapet går i pluss el­ler mi­nus, mener ordfører Vi­dar El­tun, og utdyper:

– Vi har stør­re ut­gif­ter enn inn­tek­ter når det gjelder are­al­plan­leg­ging og byggesaksbehandling, men vi har sjølsagt skat­te­inn­tek­ter fra fir­ma som bygger hyt­ter. Handel på butikkene fø­rer også til økte inn­tek­ter til kom­mu­nen. Men et ek­sakt tall er nes­ten uråd å fin­ne, sier El­tun.

Økt til­flyt­ting?

Ordføreren i Vang leg­ger til at han opp­le­ver at det er økt til­flyt­ting til kom­mu­nen blant hytteeierne.

– Vi har de sis­te åre­ne opp­levd at flere personer, også familier, med tilknytning til fritidseiendom i Vang har bosatt seg i kom­mu­nen vår. Noen har leid hus, andre har kjøpt. Vi har ikke tallfestet antall, men vi mener det­te er en po­si­tiv trend, sier El­tun.

Men ser vi nærmere på bosetningstallene, ser vi at hyttekommunene også sliter med fraflytting, på lik lin­je med andre distriktskommuner med mind­re ak­ti­vi­tet på hyttemarkedet.

Fem av seks kommuner i Vald­res har ned­gang i folketallet i første halv­del av 2021.

Øyst­re Slidre er den eneste kom­mu­nen i Vald­res som opp­le­ver at folketallet har hatt en svak økning sammenlignet med 2020.

Selv om man­ge av deltidsinnbyggerne tilbringer mye tid i Vald­res, er det ikke noe i tallene som ta­ler for at man­ge velger å flyt­te til hyt­te­kom­mu­nen sin, selv om det har vært en svak økende flyt­te-til-hyt­ta-ten­dens det sis­te året.

– In­gen gull­gru­ve

Ordfører Knut Arne Fjell­tun i Nord-Aurdal mener li­ke­vel at hyt­te­ne gir et pluss for kom­mu­nen.

– Jeg opp­le­ver ikke hyt­te­byg­gin­ga som en gull­gru­ve for oss, men hyt­te­byg­gin­ga og deltidsinnbyggerne ska­per økt ak­ti­vi­tet i kom­mu­nen for blant annet entreprenører, håndverkere, vaktmestertjenester og handel ge­ne­relt, sier Fjell­tun.

Nord-Aurdal kom­mu­ne får inn om lag 6,5 millioner kro­ner i eiendomsskatt fra hyt­te­fol­ket.

– Det som er vel­dig in­te­res­sant å se er at flere og flere er vel­dig be­viss­te på å hand­le lo­ka­le va­rer og tjenester. Det­te vil være vik­tig for å opprettholde levende byg­der i og rundt våre hytteområder, mener Fjell­tun.

Sam­ti­dig er det en stor oppgave for kom­mu­nen å rig­ge tjenesteapparatet slik at det er i stand til å tak­le en man­ge­dob­ling av innbyggertallet når man­ge av hytteeierne er i Vald­res sam­ti­dig.

– Det vil i lø­pet av året være sto­re svingninger på hvor man­ge som oppholder seg i vår kom­mu­ne og det­te gir utfordringer i for­hold til hel­se­be­man­ning og det å ha nok tilgjengelig per­so­nell til enhver tid.

Hyttekommuner landet rundt innså at helsevesenet ikke var dimensjonert for deltidsinnbyggerne sine da koronaviruset kom til Norge for alvor mars 2020.

Det ble derfor nedlagt et hytteforbud av regjeringen, slik at helsevesenet ikke skulle overbelastes i de mindre kommunene.

Hva er pri­sen på na­tu­ren?

Men fortsatt er det en fak­tor som ikke har fått noen ver­di i regnestykket.

Hvordan vil tallene se ut om man innlemmer tap av natur, utslipp av klimagasser og bort­fall av økosystemtjenester som for ek­sem­pel vannrensing, kar­bon­lag­ring, artsmangfold og rekreasjonsområder?

Prob­le­met med å inn­lem­me dis­se faktorene i regnestykket, er at vi ikke har gitt na­tu­ren og dens økosystemtjenester en ver­di.

For hva er egentlig pri­sen på natur?

– Øko­lo­g­ien må inn i øko­no­m­ien, mener Kris­tin Magnussen, partner i Me­non Eco­no­mics.

Hun har en dok­tor­grad i mil­jø- og res­surs­øko­no­mi fra NMBU og har hatt verd­set­ting av økosystemtjenester som spe­si­al­om­rå­de i 30 år, og de seinere år med ut­for­ming av natur­av­gift.

Hun mener at hytteregnestykket ikke gir et rik­tig bil­de så len­ge pri­sen på natur er satt til null.

Natur er null

– For­bruk av natur er fortsatt gra­tis. Det­te mener jeg må endres, for bru­ken av natur har en kost­nad for stor­sam­fun­net, sier Magnussen.

Hun mener at det fin­nes et stort hull i sam­funns­øko­no­m­ien, som det haster med å tet­te.

– Når man ikke set­ter en ver­di på na­tu­ren, settes pri­sen au­to­ma­tisk til null – og det be­tyr over­for­bruk, sier Magnussen.

0,-

Det er prisen på naturen.

Vanskelig å pris­set­te

Hun ten­ker at noe av år­sa­ka til at man ikke har priset na­tur­ka­pi­ta­len er at natur, i mot­set­ning til man­ge andre goder, ikke har en markedspris.

Det er rett og slett vanskelig å pris­set­te natur.

Noen vil kan­skje hev­de at na­tu­ren i seg selv har en egenverdi, mens andre mener at na­tu­ren først har en ver­di når den ut­gjør en el­ler annen form for res­surs for oss mennesker.

– Istedenfor å spørre om hva pri­sen på natur er, bør vi spørre oss hva ver­d­ien av na­tu­rens økosystemtjenestene er? mener Magnussen.

Da kan vi vur­de­re hva de uli­ke goder og tjenester vi får fra na­tu­ren er verdt for oss.

Hun har blant annet del­ta­tt i Regjeringens ekspertutvalg for verdier av økosystemtjenester, som le­ver­te sin NOU i 2013.

I utredninga konkluderes det blant annet med at ta­pet av natur nå har gått så langt at økosystemenes evne til å le­ve­re tjenester er re­du­sert.

Vi slø­ser med natur

Mye av år­sa­ka til vårt sto­re for­bruk av natur, som danner grunn­lag for uli­ke økosystemtjenester, er at na­tu­ren framstår som gra­tis el­ler bil­lig å ut­nyt­te.

At na­tur­ka­pi­ta­len er knapp, og at det med­fø­rer kost­na­der for sam­fun­net å tape natur, blir der­for ikke tatt hensyn til når det fattes beslutninger om pro­duk­sjon og for­bruk, iføl­ge utredninga.

Slø­sin­ga med vår viktigste ka­pi­tal kan rett og slett ikke fort­set­te som i dag. Vi må få på plass et system som prissetter na­tu­ren, men hvordan gjør vi det?

– Vi har kommet langt med å kartlegge og pris­set­te man­ge av de uli­ke økosystemtjenestene slik som rek­re­a­sjon, be­va­ring av naturmangfold osv., men det er fortsatt en faglig dis­ku­sjon som pågår om hvor nøy­ak­tig pris­set­tin­ga er og hvordan pris­set­tin­ga skal foregå i prak­sis og bringes inn i beslutningene som fattes, sier Magnussen.

Vik­tig x-fak­tor

Det er vanlig å dele opp økosystemtjenester i fire kategorier:

  • Forsynende tjenester som mat og materialer
  • Regulerende tjenester som pol­li­ne­ring og kar­bon­bin­ding
  • Støttende tjenester som fo­to­syn­te­se og vannkretsløp
  • Kul­tu­rel­le tjenester som rek­re­a­sjon og fri­lufts­liv.

Det­te er livs­grunn­la­get vårt, vi er av­hen­gig av dis­se tjenestene. Prob­le­met er at vi har tatt dem for gitt alt­for len­ge, mener Magnussen.

Men nå opp­le­ver hun at det­te er i ferd med å snu.

– Jeg opp­le­ver en sta­dig stør­re ak­sept for pris­set­ting av økosystemtjenestene og for ar­gu­men­tet om at vi bør inn­fø­re en natur­av­gift. Så er spørs­må­let om av­gif­ta skal tilfalle kommunene, fylkeskommunene el­ler sta­ten, og om pengene skal øremerkes be­va­ring el­ler res­tau­re­ring av natur.

Bør vi be­ta­le en natur­av­gift?

Magnussen tror at en natur­av­gift vil kun­ne re­du­se­re ned­byg­ging av natur og være et verk­tøy for å sty­re ut­vik­lin­ga i stør­re grad.

Hun er­kjen­ner at hyt­ter vil kun­ne føre til et pluss i det kom­mu­nal­øko­no­mis­ke regnskapet. Men i et sam­funns­per­spek­tiv vil tallene se annerledes ut, mener mil­jø­øko­no­men.

Et­ter hen­nes syn vil det være naturlig å inn­fø­re en natur­av­gift, hvor man må be­ta­le for å bygge ned natur, på lik lin­je med at man må be­ta­le for å forurense.

Flere ekspertutvalg har kommer til samme konk­lu­sjon de sis­te åre­ne, blant annet utvalget om verdier av økosystemtjenester, ledet av Stein Lier-Hanssen, der Magnussen var med­lem, som an­be­fal­te natur­av­gift i 2013.

Grønn skat­te­kom­mi­sjon fulgte opp for­sla­get i 2015.

I kjølvannet av ko­ro­na fikk de­bat­ten om en natur­av­gift nytt liv. Det regjeringsnedsatte utvalget «Norge mot 2025» kom med sin rapport i mars i år, hvor de så nærmere på konsekvenser av virusutbruddet, ut­vik­lin­ga i in­ter­na­sjo­nal øko­no­mi, smitteverntiltakene og de øko­no­mis­ke mottiltakene.

Utvalget konk­lu­der­te blant annet med at det bør innføres en natur­av­gift på alle na­tur­inn­grep som re­flek­te­rer de sam­funns­øko­no­mis­ke kost­na­de­ne inn­gre­pet har.

– Vi må hus­ke på at ver­d­ien av å ta vare på na­tu­ren ikke bare tilfaller Vald­res, men hele stor­sam­fun­net, avslutter Magnussen.

(Denne saken er sist oppdatert 07.oktober, med endrede tall for gjennomsnittlig årslønn i Nord-Aurdal kommune)

Hytteparadokset

Det du leser nå er en del av en større nyhetsdokumentar, hvor avisa Valdres retter et kritisk blikk på den norske hyttedrømmen.

I denne dokumentaren presenterer vi en rekke langlesningssaker, hvor vi søker svar på de viktigste spørsmålene knyttet til dagens og framtidens hyttebygging i Valdres.

Her kan du lese alle sakene som vi har skrevet hittil

Har du ris eller ros, tips til oppfølging, eller kanskje et leserbrev angående tematikken? Send oss gjerne en mail på hytteparadokset@avisa-valdres.no.


Prosjektet er gjennomført med støtte fra Fritt Ord.