Leveransen er svulstige visjoner og tøvete mål. Når skal eierne av Valdres natur- og kulturpark slå på lyset, og kreve det åpenbare: Konkrete resultat eller nei til ytterligere milliontilskudd?

Mediene og nyhetssendingene har i lang tid vært dominert av særs utfordrende økonomiske tider, ikke minst for kommunene. Det gjøres knallharde prioriteringer i stat, fylker og kommuner.

Sektorer blir skadelidende. Men, seks Valdres-kommuner synes ikke det er så farlig at de gir 4,5 millioner i årlig tilskudd til VNK, uten krav til dokumentert leveranse. Det er oppsiktsvekkende at VNK-styret, med de seks ordførerne, lar humla suse.

Hvor er den lokale «riksrevisjonen»? Hadde VNK vært en hvilken som helst annen virksomhet, ville selskapet trolig vært avviklet for lengst. Kritiske evalueringer av hva titalls offentlige millioner kroner oppigjennom årene er brukt til, er fraværende.

Hvor er Valdres-ordførerne og øvrige lokalpolitikere som ellers har intense debatter om alle øvrige millionbevillinger? Hvor er lokale medier som ellers ettergår offentlig pengebruk i Valdres? Hvor fredet skal VNK være?

Handlingslammelsen, stillheten, er beklemmende. Vi vet hvilke budsjettkriger det er rundt om i kommunestyrene når kroner skal fordeles, og budsjettområder krympes fordi pengene ikke strekker til.

At en årlig bevilling på 4,5 millioner sklir igjennom uten definerte krav, er ikke det vi kaller tillitvekkende politisk omgang med skattemillioner.

Jo da, det har vært antydning til kritiske røster i kommunestyrene av de årlige bevillingene til VNK, men ikke mer høyrøstet enn at vedtakene har endt opp i de samme blankobevillingene til virksomheten politikerne håper og tror(?) skal utgjøre en forskjell for et Valdres.

4,5 millioner, pluss 2,5 millioner fra fylkeskommunen, og ulike prosjekttilskudd fra her og der til VNK, som teller 6,5 årsverk og har vært i sving i 15 år, siden 2007.

Det er med andre ord ikke tilskuddsarbeidet det er noe galt med i VNK. Resultatene, de kritiske evalueringene, er det verre med. Jeg har lest samtlige årsberetninger fra 2012. Dette er eventyret om den store regionale illusjonen.

Om et VNK som gjentar og gjentar sine visjoner og mål, som baserer seg på det tøvete hovedmål, at Valdres skal bli Norges beste regionale merkevare, et mål som skulle vært innfridd i 2017. Mer om det senere.

Dette foregår mens utviklingen i Valdres, som jeg antar kommunene seriøst tror VNK ivaretar, mer og mindre seiler sin egen sjø. Vi bokfører ikke akkurat suksess verken for nye arbeidsplasser eller øket tilflytting.

Hva er VNK? Hva skal de egentlig drive med? Er VNK ment å være de seks Valdres-kommunenes interkommunale kunnskaps- og kompetanseorgan, selve spydspissen i arbeidet for å generere nye bedriftsetableringer, nye arbeidsplasser, nye og flere innflyttere til regionen?

VNK skriver om seg selv: «gjennom langsiktig merkevarebygging knyttet til natur og kulturverdier – og lokal styring – skal gi økt verdiskapning og livskraft i lokalsamfunnene». Og videre: «VNK er blitt definert som et viktig redskap for samhandling mellom kultur, reiseliv, miljø og mattradisjoner.»

Selvbildet dyrkes med flid i disse intetsigende deklarasjonene, renset for definerte og forpliktende mål.

Jeg har jobbet i Valdres-regionen i 10 år, og i alle disse årene lurt på hva VNK driver med, hvilke resultater de bokfører, eller sagt på annet vis; er dette en virksomhet Valdres behøver?

For, det skal adskillig fantasi til å hevde at VNK i sin nåværende utgave er selskapet egnet til å løfte Valdres. Gjennomgangen av årsberetningene er en reise i floskler, store ord, svulstige visjoner, gjennomsyret av et monumentalt ønske om at Valdres skal være størst, best og vakrest i landet.

Det hele framstår pubertalt. Gjennomgående fravær av resultater gjør dette til en lek med ord og begreper, år ut og år inn, uten faglig eller strategisk forankring.

Valdres er et studium av hel- og halvoffentlige virksomheter, forum, styrer og råd. VNK er omdreiningshjulet. Vi noterer Regionstyret, Utviklingsstyret, Valdresrådet, Valdres Næringsforum, Valdres Næringshage, Merkevarestyret, VNK og Visit Valdres.

Vi snakker møtestafett der mange av de samme hodene, politikere og virksomhetsledere, møter og møter. Dette i en virkelighet der Valdres sliter med fraflytting, fravær av nye bedriftsetableringer og nye arbeidsplasser.

At dette får pågå uten at Valdres-kommunenes politiske og administrative ledere tar nødvendige grep, vitner om en ansvarsfraskrivelse ingen eiere som forvalter offentlige millioner skal kunne tillate seg.

For hva i all verden skal Valdres med denne haugen av virksomheter og råd? Hvorfor er det ikke etablert én spisset virksomhet med ansvar for næringsutvikling, reiseliv, regional utvikling, PR og markedsføring, der kvalifisert kompetanse sørger for at ballen havner i mål, og ikke bare trilles mer og mindre meningsløst fram og tilbake mellom spillerne?

Eller; hvor mange snekkere behøver Valdres for å slå inn en spiker? Det bor knapt 18.000 mennesker i hele Valdres, 4.000 færre enn på Jessheim (22.000).

Tross Valdres armada av virksomheter og råd, ansetter likevel Nord-Aurdal kommune egen ekstern prosjektleder for mangemillioners-satsingen som skal gi 200 nye arbeidsplasser innen utgangen av 2026.

Men, det skal de ha. De har i det minste et djervt og konkret mål. Så skal ikke jeg kommentere ideen om gondolbane til Leirin. Det overlater jeg til hoder med styrtrike onkler og langt større fantasi enn meg.