Bakteppet for avtalen er dramatisk:

– Det internasjonale naturpanelet rapporterte i 2019 at menneskelig aktivitet har medført omfattende endringer i 75 prosent av miljøet på land, 50 prosent av elvene og 66 prosent av det marine miljøet. Tapet av naturmangfold akselererer, og flere arter er truet av utryddelse nå enn på noe annet tidspunkt i menneskets historie, ifølge rapporten. Av anslagsvis åtte millioner arter på kloden i dag er én million truet av utryddelse.

– FNs klimapanel rapporterte i fjor at det er umulig å bremse global oppvarming uten at naturødeleggelsene stoppes. De uttalte at mellom 30 og 50 prosent av verdens landområder, innsjøer og hav må få en beskyttelse.

I Norge har naturen på land de siste hundre årene blitt splittet opp. Omkring år 1900 var ca. halvparten av Norges landareal villmarkspreget. Denne andelen var redusert til 11,5 prosent i 2018, ifølge Miljøstatus. Villmarkspreget natur defineres ved at det er minst fem kilometer til tyngre inngrep som veier, større kraftlinjer og hyttefelt. Norsk rødliste for arter fra 2021, er en oversikt over arter som har risiko for å dø ut fra norsk natur. Denne viser at 2752 arter er truet av utryddelse. Arealendringer som rammer artene sine leveområder, er utvilsomt den viktigste trusselen for naturmangfoldet.

Hvordan bør de internasjonale forpliktelsene i naturavtalen påvirke hvordan vi planlegger framtidig hyttebygging i Valdres?

Våre fjell er utvilsomt utsatt for et stort utbyggingspress. Samtidig har kommunene ansvaret for langsiktig og helhetlig felleskapsforvaltning av store naturverdier. En god start for å følge opp naturavtalen vil være å la hensynet til naturen få førsteprioritet i saker der hyttebygging spiser natur. Framtidige utbygginger må planlegges ut fra et prinsipp om fortetting av eksisterende utbygde områder og at nedbygging av mer natur ikke vil bli foretatt. Det er også behov for å gi dette langsiktige rammer. Et konkret tiltak vil være å etablere eller trekke eksisterende fjell- eller utbyggingsgrenser ned til grensen for nåværende bebygde områder. Dette medfører at kommunenes arealplanlegging baseres på arealnøytralitet gjennom å gjenbruke allerede utbygde arealer, fremfor å bygge ut mer natur, og stanse arealforbruket.

Dette er virkemidler som diskuteres flere steder, blant annet i Lofoten. Dette er en region hvor naturen er en sterk merkevare, på lik linje med Valdres. Arealnøytralitet handler om å være mer restriktive i arealplanleggingen for å unngå nye naturinngrep. Verdifulle områder som for eksempel Storstøllie i Nord-Aurdal og Liahaugstølen i Øystre Slidre, må nå bevares for framtida.

Som redskap for å sikre tilstrekkelig beskyttelse av verdifull natur, er også høy kommunal prioritet i arbeidet med rullering av kommuneplanens arealdel viktig.

Vi viser også til aktuelle momenter fra regjeringens nylige – Rettleiar om planlegging av fritidsbustader: «Målet er at rettleiaren skal bidra til ei planlegging av fritidsbustader som er meir berekraftig, ved at lokal verdiskaping, miljøomsyn, samfunnstryggleik, beredskap og generelle mål for samfunnsutvikling blir følgt opp på ein god måte.»

Noen eksempler:

– Fra side 25: «Unngå ny fritidsbusetnad som kan føre til auka ferdsel i sårbare naturområde og verneområde, og i nærleiken av hekkeområde til truga og sårbare fugleartar.»

– Fra side 27: «Sikre store, samanhengande friluftsområde og attraktive nærturområde.»

– Fra side 62: «Ved fortetting og utviding av eksisterande fritidsbustadområde er det særleg viktig å vareta natur- og landskapselementa som gjev områda kvalitet. Det er også viktig å sikre stiar og løyper gjennom byggjeområda og ut til omkringliggjande friluftsområde i plankart og føresegner.»

Kommunene har i tillegg et stort ansvar for å sikre langsiktig ivaretakelse av naturverdiene i landbruks-, natur – og friluftsområder (LNF). Store planendringsforslag om ny hyttebygging må utelukkende behandles gjennom en helhetlig og demokratisk vurdering i forbindelse med rullering av arealplanen. Behandling av forslag til nye utbyggingsplaner som ikke er i samsvar med kommuneplanens arealdel gjennom separate reguleringsplaner og dispensasjonsbehandling, øker konfliktnivået mellom samfunnsinteressene og må unngås.

Fjellgrensenettverket i Valdres består av natur- og friluftslivorganisasjoner, hytteorganisasjoner, landbruksorganisasjoner, grunneiere og enkeltpersoner, og alle som deler ønsket om å ta vare på fjellnaturen i Valdres inviteres med i nettverket.