Hvis du har et telt og vil bli kjent med andre folk – eller om du har en bobil – er det veldig fint med campingplasser. Campingplasser har vi over hele landet. Og veldig mange søker seg dit. Kanskje også for å prate med folk.

Det er sikkert veldig mange sosiale mennesker som liker seg på campingplasser. Telt og bobiler kan flyttes på.

Men nå ser det ut som om campingplassene har flyttet seg til fjells. Og campingbiler og campingtelt er forvandlet til hytter. Hytter så store som hus. Har kommunene kontroll?

Det dreier seg om penger. Grunneiere og utbyggere som tenker penger. Og det er jo lov. Men ser kommunene at det finnes grenser på hvor mange hyttefelt som trengs? Og hvor mange hytter pr. felt? Og hvor tett? Og hvor høyt?

Det ser ikke ut som om det er noen som tenker på verdier i form av natur – for det er penger som gjelder. Hyttefelt i fjellet ødelegger fjellet for alltid. Er det noen som har tenkt på hvor mange nye hyttefelt vi skal ha i Norge? Skal fjellet være en lekeplass for de som har hytter eller skal fjellet være for alle?

Allemannsretten gir oss fri ferdsel. Men den retten trues med stadig nye hyttefelt. Beitostølen var en setergrend. Nå er Beitostølen et sirkus til fjells.

Turufjell – som ligger helt inntil Vassfaret- reklamerer med store nedfarter og sykkelløyper- et helt nytt sirkus til fjells. Det er mange sirkuser til fjells. Man kan lure på hvor politikerne er som bør se framover og sette grenser. Hvis kommunene er avhengige av skatteinntekter fra hytter- så kan det se sørgelig ut for bygdeidentiteten.

Og uberørt natur vil fort bli en mangelvare. Er det det vi ønsker oss?