Gå til sidens hovedinnhold

Har nordmenns hyttedrøm blitt naturens mareritt?

Første helga i oktober lanserer avisa Valdres en nyhetsdokumentar som retter et kritisk blikk på den norske hyttedrømmen.

Det som utløste skriveprosjektet var alle de ubesvarte spørsmålene:

Hvor mye forurenser hyttene i Valdres?

Hvor havner alle pengene fra hyttebygginga?

Har kommunene kontroll?

Hva er egentlig prisen på natur?

Hvordan kan vi gjøre hyttedrømmen mer bærekraftig?

Hvem er valdrisen egentlig, når det er over tre ganger så mange deltidsinnbyggere som det er fastboende?

Hvordan vil hytteregionen vår se ut om ti år?

Disse spørsmålene, og mange flere, sto på blokka da vi dro ut for å finne svar.

Vi har møtt utbyggere og hytteeiere, forskere og fastboende, økonomer og næringsutviklere, folkevalgte og aktivister som alle har en ting til felles: De mener mye om hyttebygging.

En av målsetningen i prosjektet har vært å løfte fram nye stemmer i det offentlige ordskiftet i Valdres.

Det har tatt oss på kryss og tvers av regionen vår og gjort oss bedre kjent med mange av de som eier hytte her, samt mange av distriktets stemmer som kanskje ikke har tatt til orde i den offentlige debatten før.

Vi har blant annet vært på hyttebesøk til bærekraftprofessor Carlo Aall i Etnedal, som ikke er redd for å være en radikal stemme i hyttedebatten.

På Aurdalåsen møtte vi grunneier Turid Nytrøen Pettersen, som mener det er på tide med en ny hyttepolitikk i Valdres.

Vi har møtt ansatte i næringslivet i Valdres, som har hytter som sin viktigste inntekt.

Men også fastboende som mener kapitaliseringa i utmarka er kortsiktig.

Vi har vært på Bruflat og intervjuet soknerådsleder og advokat Magnhild Claudius, for kirken i Etnedal har tjent mer enn de fleste i Valdres på hyttebygging de siste årene.

I Øystre Slidre traff vi Jan Ove Bredesen som planlegger en av Valdres' største hytteutbygginger ved Gravfjellet.

På hytta ved Fleinsendin intervjuet vi Marius Holm, en kjendis innen norsk klima- og miljøkamp som mener seksetasjers hytteleiligheter er en bedre løsning enn den avsidesliggende, private hytta – som han selv eier.

På Vaset har vi møtt familien Guriby som har et bankende hjerte for Valdres og mange meninger om hvordan det er å være hytteeier i vår region.

Vi har også møtt hytteeiere som er forut for sin tid og som deler på hyttedrømmen i Valdres.

Vi har vært med ut i felt for å reparere ødelagt natur.

Og vi har tatt opp jakten på den siste villmarka i Valdres.

Det har vært mange timer ute, men det har også blitt noen timer i forvaltningens irrganger, lokalt og sentralt.

Summen av dette har blitt til noe helt nytt. For første gang prøver vi oss med langlesing på nett og papir, for å gi deg som leser innsikt og dybde.

Bakgrunnen er at vi mener det er viktig å stille de kritiske spørsmålene om den massive hyttebyggingen i Valdres-regionen.

Samtidig mener vi det er viktig å løfte fram mulighetene som ligger hos politikerne og planmyndighet, i teknologien og næringa, for å kunne bidra til at hyttedrømmen blir mer bærekraftig i framtida.

Problemstillingen og sakskomplekset er aktuelt i Valdres, men også i de 255 andre hyttekommunene i landet vårt.

Lørdag 2. oktober lanserer vi «Hytteparadokset». En nyhetsdokumentar som vil sette preg på nyhetsbilde i avisa Valdres de neste fem ukene.

Vi håper du som leser blir med på vårt dypdykk i Hytte-Valdres.

Hytteparadokset – kommer 2. oktober

Kommentarer til denne saken