Regjeringa varsla tidligere i år at det skulle på plass ei ordning fra nyttår med fastpris husholdninger og næringsdrivende. Hvordan det blir for hytteeiere har det vært stor usikkerhet om. Målet var at kraftprodusentene skal tilby fastprisavtaler med strømselskapa, og at strømselskapa får et tak på hvor mye de kan legge på på denne prisen ut til sine kunder.

Finansminister Trygve Slagsvold Vedum varsla i forrige uke at en ikke kommer i mål med ei fastprisordning til husholdningene til nyttår likevel. Strømselskapa er ikke så ivrige på å tilby fastprisavtaler de kan tape mye penger på, og kundene ønsker ikke å tegne fastprisavtaler for tre, fem eller sju år uten en garanti for at strømprisen blir lav. Og eksisterende fastprisavtaler har ført til det absurde at noen strømkunder tjener penger på å bruke strøm.

Nå rører det seg i de lokalpolitiske miljøene rundt om. I Hallingdal er fastpris for hytteeiere et tema i flere kommuner. I Hol har det lokale Høgre-laget fått med seg Ap og Sp i formannskapet på å tilby fastprisavtale for husholdninger, næringsliv og hytteeiere. Målet er å få på plass ei ordning lokalt allerede i desember. Bakgrunnen er ei frykt for at det lokale næringslivet vil lide om hyttefolket uteblir fra hyttene sine i det kommende vinterhalvåret.

Som vi har omtalt tidligere på lederplass, er strømstøtte og hvordan utforme denne, et spørsmål om hva det offentlige skal bruke penger på. Det er helt nødvendig å prioritere husholdninger, bedrifter, idrettsklubber, kultur, kirker osv. Aktiviteter for barn og unge må også nødvendigvis stå høgt oppe på prioriteringslista.

Les også

Vi kan ikke be det offentlige om å «kjøpe oss ut» av alle kriser, uten at vi faktisk endrer atferd sjøl

Vi skjønner godt at staten har spurt seg sjøl om en skal bruke offentlige penger på strømstøtte til fritidsboliger, og vi skjønner godt at staten til nå har sagt nei. Når det kniper økonomisk og budsjettet må strammes inn, må en også prioritere hvem det er som skal få strømstøtte fra staten. Ordninga er også utvida for 2023. Ikke alle hytteeiere er like mye på hytta, og det går med mye strøm til å holde tomme bygninger varme gjennom vinteren.

Rapporten fra Menon Economics om hva slags ringvirkninger reiseliv og fritidsboliger har for Valdres, viser hvor viktig hyttenæringa er. Reiselivsnæringa og deltidsinnbyggerne legger grunnlaget for 30 prosent av arbeidsplassene. Bare halvparten av varehandelen tilskrives lokalbefolkninga. Men på tross av Valdres-kommunene ivrer etter å bygge flest mulig hytter hver for seg, er det ikke en synlig politisk vilje lokalt for å inngå avtaler om billig strømpris for fritidsboliger. Vi mener Valdres-kommunene nå må kjenne besøkelsestida si. Her bør vi ikke gi fra oss for mange gode kort til hallingene.