Jeg kommer meg omsider dit jeg skal. Jeg holder hodet lavt når jeg går inn døra. Unngår øyekontakt med folk. Pulsen øker. Jeg tar fort med meg de få tingene jeg trenger. Glemmer noe på veien. Jeg føler de stygge blikkene i nakken. Jeg venter bak en hylle til køen er borte fra kassen.

Les også

Ei vending må til, for framtida si skuld

Jeg småløper bort før jeg legger alt jeg har på båndet. De få varene jeg har, tar det århundrer å skanne. Den eldre damen i kassen gir meg stygge blikk mens jeg venter med kortet klart i hånda. Ingen hei. Ingen smil. Ikke slik de andre får.

Kassadamen sier noe uventet. Jeg skvetter til. «Hm?» sier jeg skarpt. Damen ser forskrekket på meg og tilkaller hjelp. Snart er alle her. Alle ser på meg. Alle dømmer meg. Noen slenger kommentarer. Jeg tar med meg det jeg kan av varene, og løper så fort jeg kan. Jeg stopper ikke før jeg er hjemme.

Les også

Same sport, ulike menneske

Jeg legger meg i senga. Jeg gråter. Jeg visste dette kom til å skje. Igjen.

Han er så skummel. Ser alltid ned. Ser annerledes ut. Ser skummel ut. Jeg blir redd hver gang han kommer innom butikken. Han er ikke herfra. Ting er annerledes der han kommer fra. Han kom innom i dag. Skremte kundene. Tok bare fort med seg noen varer og gjemte seg bak en hylle. Ventet til alle var borte før han kom bort til meg.

Han ville ikke ha noen vitner. Jeg skannet varene hans forsiktig. Jeg var livredd. Jeg spurte om han ville ha pose, da jeg var ferdig med å skanne varene. Han ga fra seg en skarp lyd. Et skrik for å skremme meg. Jeg skyndte meg å tilkalle hjelp. De andre i butikken kom straks.

Han ble bare surere og surere. Han la fort kortet på terminalen og tok med seg varene. Kortet gikk så vidt igjennom. Han stjal nesten. Jeg var redd i flere dager etterpå. Skulle ønske han bare kunne dra tilbake der han kom fra.

Disse er to fullstendig ulike historier om samme hendelse. Hvorfor? Hva er rasisme, fordommer og diskriminering? Det er tre ulike kategorier som er til for å kunne tydelig markere forskjeller mellom folk.

Definisjonen på rasisme er ifølge Store norske leksikon (SNL) «oppfatninger, holdninger eller handlinger som deler mennesker inn i påståtte ‘raser’ hvor noen hevdes å være mer verdifulle enn andre.» Det er mange som opplever rasisme i dag, og det er mange som sliter på grunn av dette.

Les også

Fridom under ansvar, er det ikkje det vi seier?

I Norge er det mange med rasistiske eller diskriminerende holdninger, spesielt blant de eldre, og ofte mot mennesker med mørkere hudfarge. Noen mener mørkhudede har skyld for mesteparten av kriminalitet og rettferdiggjør dette ved å se på handlinger til få. Hvis en person gjør en feil, er det lett å være fordomsfull mot alle med fellestrekk til denne personen. Det er lettere å plukke ut de som skiller seg fra mengden og fra oss selv. Neste gang vil det gjelde alle som har disse fellestrekkene.

Definisjonen på fordommer er ifølge SNL «en mening eller oppfatning som ikke er formet med nøktern kunnskap om det saken gjelder». Hvor har vi fått disse fordommene fra? Egne foreldre? Påvirkninger gjennom media? Gjennom venner? Vi ønsker å tro at vi behandler folk likt, men gjør vi det? Eller skuer vi hunden på hårene?

Definisjonen på diskriminering er «en usaklig eller urimelig forskjellsbehandling av individer på grunnlag av deres kjønn, religion, tilhørighet …, nasjonalitet eller nedsatt funksjonsevne». Vi behandler folk ulikt på grunnlag av hvordan de ser ut eller hvordan vi tror de er. Vi diskriminerer fordi vi har fordommer. Vi ser at alle disse tre typene har elementer av hverandre. Redsel for det ukjente og kanskje liten vilje til å tenke selv er fellestrekk.

Det er interessant hvem vi har fordommer mot. Hva er det som avgjør hvem som er bra nok og ikke for oss? De fleste liker nok å tro at de er helt fordomsfrie, men hvordan så du for deg at mannen i teksten så ut? Var han lik deg selv, eller annerledes?

Teksten er eit bidrag til kronikkonkurransen som vart arrangert våren 2022 i samarbeid mellom avisa Valdres, Valdres vidaregåande skule og Nord-Aurdal mållag.