Gå til sidens hovedinnhold

Ingen bonde kan produsere mat for befolkningen uten betaling. Dagens og fortidas landbrukspolitikk må endres.

Om kjøttforbruk og beredskap.

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Vi registrerer i den offentlige debatten at det fra politisk hold, (deler av MDG), tas til orde for et halvert kjøttforbruk og at de unge må spares for påvirkning til å spise kjøtt, gjennom reklame. Vi mener vel at det kan være mye annet i samfunnet vårt de unge bør beskyttes mot før vi kommer til vanlig norsk mat. Det som etter vårt syn burde vært mere naturlig for et politisk parti å være opptatt av, er matsikkerhet og at maten vi produserer er trygg å spise og i størst mulig grad produsert på norske ressurser. Dette gir både beredskap og mattrygghet.

Vi deler fullt ut synet på at den dyrka marka vi har i Norge i størst mulig grad skal produsere korn og grønnsaker som kan brukes direkte til menneskemat. I tillegg er det også et stort gode at befolkningen delvis gratis kan høste av naturens goder som bær og urter.

Norge er et grasland. Graset må foredles gjennom en dyremage før det kan bli menneskemat. Mulighetene for å øke en trygg matproduksjon på gras i fjell og utmark er svært store. Ved å legge til rette for matproduksjonen i stor grad foregår på beite, både innmark, utmark og fjell vil norske ressurser utnyttes, matberedskapen styrkes og sjølforsyninga økes. I tillegg er dette en både klima og miljøvennlig matproduksjon.

Men, som vi har pekt på mange ganger. Dette må lønne seg. Ingen bonde kan produsere mat for befolkningen uten betaling. Dagens og fortidas landbrukspolitikk må endres. Landbruk over hele landet er også beredskap. Det er sikkerhet for matproduksjon og sikkerhet for rask bekjempelse ved utbrudd av smittsomme sjukdommer. Vi ser jo at folketettheten betyr mye i pandemien vi er en del av. Det samme gjelder også ved stor dyretetthet. En desentralisert produksjon med folk i arbeid og jord i hevd vil være framtidas løsning for både matsikkerhet og mattrygghet. Markedspriser og budsjettmidler må gjennom jordbruksavtalen brukes slik at det blir lønnsomt å produsere mat for den norske bonden.

Påskehilsenen til både politikere og forbrukere blir derfor et ønske om samarbeid for å endre dagens landbrukspolitikk fra sentralisering av produksjoner og areal ut av drift, til økt arealbruk og at det i framtida lyser i flere vinduer i Distrikts-Norge.

Kommentarer til denne saken