Gå til sidens hovedinnhold

Innlandet fortjener rettferdige rammevilkår

Realnedgangen i frie inntekter til Innlandet fylkeskommune var på 100 millioner fra 2020 til 2021.

Kronikk Dette er ein kronikk, skrive av ein ekstern bidragsytar. Kronikken gir uttrykk for skribenten sine haldningar.

Mandag 8. november deltar vi på statsbudsjetthøring i kommunal- og forvaltningskomiteen på Stortinget. Vi har et alvorlig budskap å formidle.

Fra 2020 til 2021 var realnedgangen i frie inntekter til Innlandet fylkeskommune på rundt 100 millioner kroner. I 2022-forslaget fra Høyre-regjeringa kommer det en ytterligere nedgang, denne gangen på 9,4 mill. kr. Det har vært flere endringer i inntektssystemet under Erna Solberg. I perioden 2015–2019 gikk Innlandet samla ned 150–160 mill. kr.

Vi som bor her har samme behov som folk bosatt i mer sentrale strøk. Men dagens inntektssystem tar ikke hensyn til Innlandets særegne stilling og ekstrautgiftene i vårt spredtbodde fylke. Det har konsekvenser for næringsutvikling, veg, buss og skoletilbud. Vi forventer derfor at Innlandets stortingsmenn i kommunalkomiteen, Rune Støstad (Ap) og Per Martin Sandtrøen (Sp), bidrar til mer rettferdige rammevilkår.

Kollektivtransport er et område der geografien ikke er hensyntatt. Både skoleskyss og tilbud til passasjerer er ekstra krevende i et så stort fylke som Innlandet. Vi ønsker gjeninnføring av KID-midler for kollektivtransporten (kollektiv i distriktene). Dette var et suksessrikt tiltak som dessverre ble avsluttet i 2014. Med særskilte midler kan vi utvikle et langt bedre tilbud i distriktene, slik at privatbilen ikke blir eneste transportmiddel der hvor folk bor spredt.

Det er også et uttalt mål for Støre-regjeringa å gjøre noe med forfallet på fylkesvegene, men det krever økt nasjonal satsing og at midlene fordeles etter antall kilometer veg. For Innlandet, landets største fylkesvegeier, ville det kommet godt med.

Til tross for utfordringene er Innlandet også et fylke med stort potensial og store ambisjoner for å ta posisjoner inn i omstillingen av Norge. Vi har naturressursene, hele verdikjeder, klynger og kompetanse for det grønne skiftet. Samfunns- og næringsutvikling henger tett sammen. Her er fylkeskommunen sentral, med vårt ansvar og utviklingsrolle.

Men å lykkes med å skape tusenvis av nye arbeidsplasser og løse klimakrisa, forutsetter et kompetent, tilstedeværende og mobiliserende virkemiddelapparat. Samspillet mellom aktører på regionalt og lokalt nivå er avgjørende for å løfte næringslivet. Vi har kjente, innovative og grønne prosjekter som trenger utløsende midler for å trykke på startknappen. Dette vil være avgjørende for vekst i fastlandsøkonomien, og for å få til et grønt skifte.

Frie regionale utviklingsmidler til fylkeskommunene vil gi grunnlag for å støtte opp om viktige satsinger, basert på regionale behov og muligheter. Kun på den måten klarer vi å ta ut potensialet for landet og være en regional utviklingsaktør basert på regionale fortrinn. Og Innovasjon Norge trenger mer – ikke mindre – midler i sin portefølje for å kunne støtte opp om konkrete prosjekter som vil være viktige piloter i omstillingen av landet.

Den forrige regjeringas foreslåtte kutt medfører en betydelig reduksjon i muligheten til å finansiere investeringer til bedrifter, gründere, bedriftsnettverk og bedriftsutvikling i regionene. Dette bekymrer oss!

Hurdalsplattformen varsler en ny gjennomgang av fylkeskommunenes oppgaver og inntektssystem. Med statssekretærene Kjersti Bjørnstad fra Gjøvik og Ole Gustav Narud fra Åmot tett på prosessen, håper vi at Innlandets interesser nå vil bli bedre ivaretatt.

Vi ser fram til å samarbeide med nye koster nasjonalt, og vi har store forventninger til at det åpner dørene for en ny distriktspolitikk som kommer Innlandet til gode.

Kommentarer til denne saken