Jorda og skogen gir oss det vi alle må ha, mat. Innlandet er også et stort reiselivsfylke, og vi har flest fritidsboliger. Til sammen representerer disse to næringene mer enn 25 000 arbeidsplasser. Landbruket og reiselivet er gjensidig avhengige av hverandre. Landbruket leverer arbeidskraft, varer og tjenester til reiselivet og hyttefolket, og ikke minst kulturlandskap og levende bygder. Vi har også en næringsmiddelindustri som baserer seg på råvarer fra landbruket.

Alle disse som besøker oss er svært opptatt av å få kjøpt og bli servert mat fra det området de besøker. Vi som bor her er kanskje ikke like opptatt av dette, og er mer opptatt av pris. Vi har ikke opplevd noen matkrise, under pandemien var det mangel på dopapir som bekymret oss mest.

Det bør ikke være tvil om at selvforsyning av mat blir viktigere i fremtiden, og her har Innlandet et særskilt ansvar og en mulighet. Dette klarer vi ikke bonden. Landbruket må være en attraktiv arbeidsplass, og alle vi ikke-bønder må bidra. Reiselivet må også bygge opp igjen attraksjonen som arbeidsplass, etter å ha blitt utarmet under pandemien.

Det er flere områder vi kan forbedre oss på for å bli en sterkere matregion, og jeg kan nevne 5:

1. Rekruttering til mat- og reiselivsfag. I alle sektorer rapporteres det på kritisk mangel på fagfolk, fra kjøkken til industri. Ungdomskullene faller i antall, og konkurransen om dem er tøff fra andre bransjer. Her må vi se på hva som skal til for å gjøre bransjene mer attraktiv, dette er næringslivets ansvar. Vi må se i andre retninger også. Utenforskapet er stort, mange har falt utenfor utdanningssystemet og arbeidslivet, 27 prosent av alle i yrkesaktiv alder i Innlandet mottar en ytelse fra Nav. Her må det være mye ressurser som kan komme til nytte. Vi har mange nye landskvinner og -menn som er flinke på mat, men som trenger opplæring i norsk matkultur.

2. Mat fra Innlandet på bordet på hoteller, serveringssteder, i kantiner og i institusjoner. Vi kan i større grad bli flinke til å tilby våre gjester råvarer og produkter fra eget fylke, uten at det går på bekostning av kvaliteten. Serverer vi gjesten mat med historie, gir vi hen en opplevelse. Vi som bestillere – offentlig og privat – må kreve at våre leverandører serverer oss mat fra eget fylke på møter, konferanser og selskaper. Det offentlige kan i mye større grad utnytte de muligheter som ligger i lov om offentlige anskaffelser, for de er der.

3. Utvikling av verdikjeden for mat, fra jord og fjøs, til bord og butikk. Vi har en stor matindustri i Innlandet som lager utmerkede produkter, som Nortura, Tine, Q-meieriene og Primar. Vi har også en underskog av små og mellomstore produsenter som sliter litt mer med å komme i butikkhylla eller på restaurantbordet. Her må vi legge til rette for bedre tilgjengelighet og leveringsdyktighet.

4. Utvikle arrangementer og møteplasser. Innlandet har 15 matfestivaler, de fleste drevet på lavbudsjett og av frivillige, og de er stort sett bygget over samme lest. De fleste har et lokalt marked, men slik som Rakfiskfestivalen på Fagernes og Akevittfestivalen på Gjøvik trekker et publikum fra et større område. Disse arrangementene er viktige utstillingsvinduer og markedsføringskanaler for mat fra sin region. Kan vi med samarbeid gjøre disse enda mer attraktive?

5. Omdømme. Blir vi stoltere og flinkere til å framsnakke egne og naboens produkter og opplevelser, vil dette smitte over på de som besøker oss, og vi styrker vårt omdømme. Vi må begynne med oss selv. Vi ser med beundring på hva Trøndelag har fått til, med status som Europeisk matregion i 2022, oste-VM i 2023 og Bocuse d’Or i 2024. Dette er et resultat av et langsiktig samarbeid mellom mange aktører, private og offentlige, blant annet Oi! Trøndersk Mat og Drikke under ledelse av Aslaug Rustad fra Fåberg.

Innen 1. mars 2024 skal det etableres en lignende langsiktig satsing i Innlandet for å bygge en matregion som har fått arbeidstittelen Matfylket Innlandet. For å få til dette, må vi samle næringsaktører innen landbruk, reiseliv og mat, og det offentlige virkemiddelapparatet. Nøkkelen her er samarbeid og å utvikle en stolthet over vårt fantastiske matfylke over tid.