Innlandet og Valdres-kommunene fremover

Utvikling: – Tenk nytt, tenk utenfor vante rammer og se muligheter, ikke begrensninger. Da kan vi leve anstendig uten at folketallet stiger i det hele tatt. Det er å ta virkeligheten inn over seg, mener Håkon Glomsaker. Illustrasjonsfoto

Utvikling: – Tenk nytt, tenk utenfor vante rammer og se muligheter, ikke begrensninger. Da kan vi leve anstendig uten at folketallet stiger i det hele tatt. Det er å ta virkeligheten inn over seg, mener Håkon Glomsaker. Illustrasjonsfoto

Av
DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.En leder i lokalavisa for en tid siden tok for seg spørsmålet og antyder retning og ordførerne likedan på banen. Jeg har etter mange år i forvaltning og grenselandet mellom administrasjon og politikk noen synspunkter på dette. Dette er praktikerens vurdering uten noen form for politisk korrekt innpakning.

Av og til er det nødvendig å minne om det gamle ord, ikke spør om noe hvis du ikke tåler å høre svaret! Mye av det som presenteres som politikk i kommunene er lite givende klagesang ispedd med rop på «han Stat». Dette har for noen kommuner vært en rimelig farbar vei, kanskje spesielt i nord, men er en lite fruktbart strategi i de neste tiår, nær sagt heldigvis.

Skal man leve et godt kommunalt liv i de neste tiår er det viktig å vite hvordan folketallet utvikler seg, og det betyr for kommunene nevnt over, i hovedsak nedgang eller i beste fall, stillstand. Det er for de fleste lokalpolitikere usedvanlig tungt å ta inn over seg, men helt nødvendig.

Det neste å legge til grunn er sammensetning av befolkningen, det betyr flere eldre og færre arbeidsføre. Å se bort fra dette vil gjøre det meste av kommunal planlegging lite treffsikker, for ikke å si tilnærmet verdiløs. Det er kanskje ikke det mest spennende utgangspunktet for lokalpolitiker med ambisjoner, men nettopp her må man være både bevisst og årvåken.

Kommunene er avhengig av sine borgere og skattebetalere. De betyr være eller ikke være for utviklingen i tiårene fremover. Etter all sannsynlighet vil borgernes krav bli både større og klarere slik som kravene i samfunnet ellers øker på. En vanstyrt kommune er så lite attraktiv at den vil grave seg lenger og lenger ned. Jeg er fullstendig klar over at å snakke om vanstyrte kommuner ikke er god latin, men kongeriket har sin andel av slike. Det kan dreie seg om skakkjørt økonomi, dårlige tjenester eller et kostnadsnivå som gjør at folk skygger unna. Hertil kommer at vi har altfor mange kommuner for å administrere en meget oversiktlig befolkning og vi har et regional- eller fylkeskommunalt som står som et monument over politisk uforstand, les gjerne en konsesjon til et par småpartier i regjering. Et unødvendig og uhyre kostbart ledd som burde ha vært terminert for tiår siden. Staten har også sine svin på skogen mht. regional stat, men det er ikke tema for denne kronikken.

Økonomi og orden i huset er alfa og omega for et godt kommunalt liv. Det er det mange kommuner som ikke har tatt inn over seg. Kommunal virksomhet har etter hvert spredt seg vidt, altfor vidt, sett i forhold til de oppgaver kommunene har etter loven. Til det kommer at det bygges og investeres over evne og forpliktelsene blir for store, muligens i et misforstått forsøk på å gjøre seg attraktive som gjerne ender med en unødvendig og ødeleggende eiendomsskatt. Når skal ansvarlige politikere ta inn over seg at det er ikke overdimensjonerte haller eller prangende kulturhus som gjør at folk bestemmer seg for å eventuelt flytte til kommunen? Folk trenger arbeidsplasser, kvalitet i tjenesteyting og kommunale fakturaer som er til å skjønne med beløp som er akseptable. Folk vil ha anstendige lokalveger og gatelys og skoletjenester av rimelig god kvalitet og med barnehage- og helsetjenester tilsvarende. Hvorvidt administrasjonssjefen er rådmann eller direktør er for folk flest komplett likegyldig, likedan om ordfører og politikere ellers er organisert, så lenge tjenestene er gode. Så enkelt, så komplisert!

Strukturen på et operativt system som ikke kveler høna som legger eggene må være todelt, kommuner av en viss størrelse og staten. I Valdres er det åpenbart at en kommune i stedet for seks ville tjene innbyggerne bedre enn dagens seks fordi det er like åpenbart at seks av alle stillinger for å håndtere rundt 20.000 innbyggere en skivebom administrativt og politisk. Noen færre vel avlønnede politikere og byråkrater hadde ikke medført verken jordens eller tjenestenes undergang, antakelig tvert imot. Staten har også en omfattende strukturjobb å gjøre og kunne kanskje starte med å avvikle politidirektoratet og det gamle fylkesmannsembetet samt å halvere antall departementet med hundrevis av kommunikasjonsrådgivere, hva nå i himmelens navn de er og ellers bestiller om dagen.

Skal det bli et godt liv på landsbygda må man våge å tenke utenfor boksen slik som ordfører Sture Pedersen har gjort i Bø. Ned med formuesskatten, opp med innbyggertallet som i sin tur vil gi arbeidsplasser i kommunen. I Valdres burde man gjøre noe tilsvarende, fjerne eiendomsskatten, slå kommunene sammen, redusere antall «høvdinger» og prioritere lovpålagte tjenester der de bor. Man må legge til rette for etableringer og kommunen må være i en konstant ja-modus. Man må aldri glemme at valgte politikere og ansatte er der for å bidra til tjenesteytelser for innbyggerne, aldri omvendt!

Oppsummert, tenk nytt, tenk utenfor vante rammer og se muligheter, ikke begrensninger. Da kan vi leve anstendig uten at folketallet stiger i det hele tatt. Det er å ta virkeligheten inn over seg.

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken