Raudalen: På ettermiddagen mandag 16. desember i fjor var Laila alene på skitur ned mot Raudalen, på grensa mellom Øystre Slidre og Vang. Nede i skogen var hun uheldig og falt ut i et myrhull, med skiene på.

– Heldigvis klarte jeg å komme meg uskadd ut av myra. Iskald, søkkvåt og illeluktende tilgriset av gjørme klarte jeg å karre meg opp til en bilveg. Der stoppet jeg første bil som kom forbi. Det er her jeg trenger hjelp, forteller vestlandskvinnen.

Tror det var Honda

– Er det noen som kan hjelpe meg å finne denne snille karen, som plukket opp denne søkkvåte, forkomne vestlandskvinnen nede i Beito, og kjørte meg opp igjen til hytta, spør kvinnen. Jeg tror mannen kjørte en grå Honda med takboks og er en kar i 30 årene, sier Laila, som legger til;

– Dette er for meg en hverdagshelt, og jeg har lyst å få takket han skikkelig. Er det noen som har hørt om «denne uheldige vestlendingen» eller kjenner denne karen, så ta kontakt med meg på messenger, ber Laila Haugland, som er bosatt i Ytra Arna utenfor Bergen.

Griset til bilen

Det virket på mannen som det ikke var så nøye med bilen, med myr og dritt over hele meg. Jeg var helt brun, inn til skinnet, sier Laila, som opplevde dette i fem kuldegrader.

Jeg måtte gå ei stund for å komme opp til vegen. Telefonen ble ødelagt, da den lå lenge under vatn. Jeg fikk ikke ringt noen og varslet. Ei stund var det dramatisk for meg, for jeg ble fort nedkjølt, i og med at jeg ble våt, og ikke fikk varslet noen, sier vestlandskvinnen.

– Det er liten sjanse for å treffe han på butikken, så nå prøver jeg dette. Samtidig vil jeg advare andre, for det var kort veg mellom løypa og myrhullet. Jeg vet jo ikke hvordan det ser ut der nå, men jeg har fått meg en skikkelig lærepenge, sier Laila Haugland.

Ropte fånyttes om hjelp

– Vi har hytte på Beitostølen, og er ofte på ski i området, men det var første gang jeg rotet meg ned i et myrhull, sier Laila, som er sjeleglad for at det hele endte bra.

– Det skjedde ved at jeg satte staven nedi snøen utenfor løypa, mistet balansen og falt over på siden utenfor løypa og ned i myrhullet. Det var så galt fatt ei stund at jeg lå og ropte etter hjelp. Hvor lenge jeg lå der er vanskelig å si, men til slutt fikk jeg sparket av meg skiene og kom meg opp. Jeg må ha luktet helt forferdelig, og vært litt av et syn. Nå har jeg lyst til å gi hverdagshelten min ei gave, avslutter Laila, som etter dialekten å dømme er ganske sikker på at mannen var en valdris.