Svaret er JA! Eller hvor mange vi trenger kan diskuteres – det kan være færre og det kan være flere, men vi trenger enheter på håndterlig størrelse. Og det vi burde kartlegge første er hvor skjæringspunktet er for når en kommune blir for stor? Dette er en formel som burde finnes for organisasjoner, kommuner og kanskje til og med nasjoner. Når mister en oversikt og organiseringen ikke fungerer?

Les også

Etter mi meining er dette det det største ranet av bygdene sidan Høgfjellskommisjonen stal oppretta statsallmenningane

Det vi allerede nå kan si med stor sikkerhet er at nesten 20 000 individer fordelt på godt over 5000 kvadratkilometer er for stort, når tjeneste og servicenivå er forventet å ligge på Norges høye nivå.

Ekerbakke som jeg ikke kjenner, men har hørt mye positivt om – virker som en hyggelig og velmenende kar – og da tror en i sin optimisme ofte på fagre løfter fra ikke fullt så velmenende mennesker. Som ideologene i f.eks. Høyre. Her ble vi fristet med «store robuste kommuner» og «styrking av demokratiet» Bare tull, selvfølgelig!

Målet var å få slutt på at store rike kommuner betalte for små og fattige. Og hvorfor ville de store rike ha mer penger? Jo, fordi de har mistet oversikten – ref. formelen Når Noe Blir For Stort – og tror mer penger vil løse problemet. Det vil det selvfølgelig ikke når det er størrelsen som er feil og ikke inntektene!

For ja, vi små en alen lange er grisedyre, men vi fungerer – bare vi får penger. Om vi blir større – som i en valdreskommune – så blir vi bare større med fare for å miste oversikten og fremdeles svært usikker tilførsel av midler – siden vi ikke er rikere i sammen enn hver for oss.

Så nå slutter vi med dette helt håpløse prosjektet Stor-Valdres – og erklærer løgnen om Den Store Robuste Kommunen død og maktesløs.

Slik! Da har jeg fortalt hvorfor Ove tar feil – så nå bør vi samles om å finne løsninger som virker, men jeg er stygt redd for at noen fremdeles vil mase om å gjøre det som ikke virker.