Ansvaret for at denne krevende situasjonen har oppstått ligger imidlertid ikke hos den nye regjeringen som høsten 2021 åpner for en reversering av de nye fylkesgrensene dersom fylkestingene selv ønsker det. Ansvaret ligger i stedet hos den nylig avgåtte regjeringen, som gjennomførte en sterkt omstridt og mange steder svært upopulær reduksjon av antallet fylker med tvang og uten å sikre nødvendig demokratisk forankring i de aktuelle regionene.

I Hedmark og Oppland gjennomførte regjeringen Solberg fylkessammenslåingen med støtte fra et knepent stortingsflertall fra Høyre, Frp, KrF og Venstre, mot soleklare flertallsvedtak fra begge fylkestingene – og uten å gi innbyggerne muligheten til å si sin mening gjennom en folkeavstemning. Regjeringen tvang dermed gjennom en sammenslåing som medførte store kostnader og krevende omstillinger for tusenvis av ansatte.

Det blir enda mer provoserende når representanter for de tidligere regjeringspartiene etter å ha brukt så mye tid, energi og penger på å tvinge gjennom reformen, nå hevder at saken om fylkesgrensene egentlig ikke er så viktig og at det derfor ikke er hensiktsmessig med en ny debatt om saken nå.

Det kan fra et slikt utgangspunkt være fristende bare å foreslå en reversering for partiene som var motstandere av fylkessammenslåingen og ønsket å bevare Hedmark fylke og Oppland fylke.

Fra SVs side ønsker vi likevel nå en mindre toppstyrt prosess som endelig tar folkestyret på alvor. Samtidig som mange innbyggere har fått bekreftet sine dystre spådommer om at avstandene etter sammenslåingen ville bli for store og at resultatet ville bli en ytterligere sentralisering, opplever andre at avstandene har blitt et mindre problem enn fryktet og at samlingen også kan ha positive effekter.

Mange av de som for fire år siden var motstandere av fylkessammenslåingen og som fortsatt er det, må nå veie ønsket om å gjenopprette Hedmark fylke og Oppland fylke opp mot arbeidet og kostnadene ved å dele opp Innlandet fylke igjen. Dette er krevende avveininger som 57 fylkestingsrepresentanter ikke bør foreta høyt over hodet på de øvrige 370 000 innbyggerne. Meningene om saken er sterkt delte i så godt som alle partier, og det kan se ut til å være store og tankevekkende lokale forskjeller i folkemeningen om saken.

Spørsmålet om de kommende tiårenes fylkesgrenser er blitt et skoleeksempel på en stor og grunnleggende viktig sak hvor politikerne bør ta seg tid til å innhente råd fra velgerne. SV vil på fylkestinget i desember foreslå at det avholdes en rådgivende folkeavstemning tidlig på nyåret 2022, og at fylkestingspolitikerne avventer resultatene derfra før man fatter en beslutning.

Det er ennå ikke for sent å sikre en demokratisk forankring som gir tilstrekkelig legitimitet til at innbyggerne endelig kan legge striden om fylkessammenslåingen bak seg og gå videre – det være seg med ett eller to fylker. Men det er siste sjanse til å sikre en slik demokratisk medvirkning og en tilstrekkelig legitimitet for beslutningen om fylkesgrensene nå.

Hans Olav Lahlum, Gruppeleder for SV i fylkestinget, Innlandet