Debattinnlegg Debattinnlegg Dette er eit debattinnlegg, skrive av ein ekstern bidragsytar. Innlegget gir uttrykk for skribenten sine haldningar.
Saken er nå ferdigbehandlet i energi- og miljøkomiteen på Stortinget. Forslaget gjelder varig vern av fem elver: Vinda, Gjengedalsvassdraget, Garbergelva, Hovda og Skurvedalsåna.
Naturvernforbundet med flere har tidligere jobbet for å forhindre utbygging av kraftanlegg i samtlige vassdrag. Arbeidet førte frem og endte med at alle konsesjonssøknader ble avslått fordi vassdragene har unik natur- og landskapsverdi som ville blitt negativt påvirket av kraftutbygging. Neste steg i arbeidet med å beskytte vassdragenes naturverdier er varig vern gjennom en innlemmelse i verneplanene for vernede vassdrag.
Torsdag kommer innstillingen som legger føringen for elvas framtid: – Man må ikke bygge ut alt selv om man er i krise
Vinda er det store siste urørte vassdraget i Øystre Slidre kommune, og i et sentralt friluftsområde for Heggenes. I 2018 avviste Olje- og energidepartementet søknad om konsesjon til bygging av kraftanlegg i elva, på grunn av de negative konsekvensene dette ville medført for landskapsverdiene, friluftsliv og fisk.
Området har høy opplevelses- og landskapsmessig verdi som et av få gjenværende dal- og naturområder og lite preget av inngrep sammenlignet med øvrige deler av kommunen som i stor grad er preget av en langvarig høy utbyggingspress.
De fem vassdragene som er foreslått vernet er samlet sett nasjonalt viktige arealer for det biologiske mangfoldet knyttet til vassdragsnatur, som er blitt kraftig forringet og redusert på grunn av menneskelige inngrep over flere tiår.
Et fellestrekk for de fem vassdragene er at lokale ordførere ut fra media pr. nå ikke vil ha vern av sin kommunes respektive elv – men hvis ingen vil verne vassdragene i sin egen bakgård, vil vi aldri nå målene vi har forpliktet oss til i FNs naturavtale om 30 prosent vern innen 2030. Det er på tide at disse unike gjenværende vassdragene blir varig vernet og tilføyet verneplanene over varig vernede vassdrag.
Større press på naturen
I 2002 foreslo NVE at Vinda skulle tas inn i verneplanen på grunn av store verdier knyttet til biologisk mangfold, landskapsbildet, friluftsliv, landbruk og kulturmiljø. Kulturminnene er knyttet til utstrakt stølsdrift med tilhørende kulturlandskap. Naturverdiene i elva er særlig knyttet til bekkekløfter, fossesprutsoner, gammel intakt skog og fragmenter av regnskog. De geologiske forholdene sannsynliggjør forekomst av sjelden flora og vegetasjon.
I 2016 ble det gjennomført en dagsbefaring av Geir Gaarder (Miljøfaglig Utredning) der det ble registrert forekomster av 8 rødlistede lavarter, hvorav to av disse er sterkt truet på norsk rødliste for arter 2021 (huldrenål og fossefiltlav). Befaringen ble gjennomført med begrenset tid, og det påpekes at områder ved elva som ikke ble undersøkt under befaringen også kan ha forekomster av interessante arter.
Gaarder fant i løpet av den korte befaringen tre områder med naturtyper av forvaltningsmessig interesse, hvorav to av disse vurderes til svært viktige (A), den andre vurderes til viktig (B). Konklusjonen etter kartlegging er at menneskelige inngrep, som hogst eller redusert vannføring på grunn av regulering, kan få alvorlige skadevirkninger for naturverdiene tilknyttet elvas livsmiljøer.
Vassdraget har flere vann med holmer og skjær og er et viktig habitat for ulike dyrearter.
615 underskrifter for Vinda
I sitt forslag om å verne Vinda i 2002 nevner NVE 5 rødlistede fuglearter som hekker/trolig hekker i området, to av disse er sterkt truet (bergand og myrhauk) (oppdatert etter rødlista fra 2021). Elvas stryk og fossefall er også et velegnet levested for fossekallen. Under befaringer av Birdlife Norge – Valdres lokallag ble det gjort funn av flere reir, og konkludert med at det er en høy tetthet av arten.
Heggefjorden, som ligger rett vest for Vinda, er allerede blitt vernet på grunn av «Landskapets kvalitet og hensynet til turismen». Varig vern av vassdraget Vinda ville vært en naturlig forlengelse av dette vernet, for å ta vare på den unike landskapsverdien knyttet til samspillet mellom elv og innsjø, og sikre at området fortsatt kan brukes til rekreasjon for fremtidige generasjoner.
Etter hundre år med kraftutbygging har to tredeler av de store norske vassdragene blitt regulert. Norge hadde 9 av de 20 høyeste fossene i verda. I dag har 7 av de 9 tapt sin frie styrke. Naturvernforbundet kjemper for at elvene som ennå renner fritt skal være en del av egenarten i vår natur.
Norge er fosselandet i Europa, og vi har det til låns fra de som kommer etter oss.