Hva gjør man når man inviterer hele klassen på bursdagsfest på samfunnshuset, og stormen samme dag stjeler strømmen store deler av feiringa?

Leker mørkegjemsel, vel!

Stormen til Storm

Storm Buajore Tørstad har bursdag 18. november, og skulle i 2021 feires påfølgende dag med klassefest på Høre Samfunnshus rett etter skolen.

Han ble 10 år, og skulle feire dagen med brask og bram.

Hele 5. klasse på rundt 17 hoder skulle hentes med buss og fraktes til samfunnshuset, hvor det ventet timevis med herjing for rastløse og energiske barnsbein.

Men allerede på vei opp til samfunnshuset begynte de å ane problemer i sikte.

Bussen kom seg ikke fram den normale ruta, da det lå trær i veien.

Han husker ikke så mye fra dagen, men det blåste skikkelig i trærne og det var ganske kaldt.

Etter litt om og men kommer bussen seg fram, men ikke lenge etter ankomst går strømmen og mobilnettet.

For Grete Buajore, Storms mamma, kjennes nok situasjonen litt mer prekær ut enn for barna som i all hovedsak syntes det er spennende, annerledes og gøy.

– Vi hadde jo ikke rukket å sette på pølsevann engang. Vi venta jo litt i håp om at det ordna seg fort, men etter hvert ble ungene så sultne at det måtte bare serveres kalde pølser og pizzaboller, humrer hun oppgitt.

10-åringen, som nå er blitt 11, beroliger moren sin:

– Men det er ei i klassen min som er skikkelig kresen på mat, og hun syntes faktisk det var bedre kaldt enn varmt!

Mørket

Det blir fort mørkt ute, og derfor også inne i samfunnshuset. Ungene storkoser seg med å leke med baller og annet utstyr fra boden i gymsalen fram til det blir for mørkt.

Så tar mørkegjemsel og den famøse utfordringen «Bloody Mary» over oppmerksomheten.

For enkelte begynner der derimot å bli litt i skumleste laget. De trekker derfor inn på kjøkkenet der Grete står.

Et litt mindre rom enn gymsalen, der de få tilgjengelige lyskildene lyste bedre opp – og ikke minst en trygg voksen i umiddelbar nærhet.

– Det var jo litt spennende, for jeg hadde jo ansvaret for disse 17 ungene helt alene uten mulighet til å kontakte noen utenfor. Faren til Storm ble stående fast med å rydde veger etter stormen, så han kunne ikke komme som avtalt.

En i klassen hadde heller ikke fortalt foreldrene på forhånd hvor bursdagsfeiringen faktisk var og hvor de skulle hentes.

– Jeg ble veldig letta da foreldrene begynte å komme seinere på kvelden, ler Grete.

Det betydde at veiene var åpne og alt hadde gått fint for seg.

Det var også midt under pandemien, og ikke vann i toalettene til å utføre ordentlig håndvask – noe som var en ytterligere stressfaktor oppi det hele.

Pakkeåpninga blir først prøvd gjort under EXIT-lampa i gymsalen, men det er vanskelig å lese til- og fra-lappene. De setter seg heller i en sofa i rommet ved siden av, og tenner levende lys.

Etter hvert slukner også nødlysene.

– Det var jo en veldig spesiell stemning, forteller Grete om den intime og koselige gaveåpningen med hele klassen, uten en haug digitale forstyrrelser og distraksjoner.

Bare de, Storm, gavene og et par batteri- og telys.

Trenger ikke reprise

I år prøver de seg på en ny feiring samme sted. Selv om å ha et helt, mørkt samfunnshus for seg selv er en minneverdig opplevelse, trenger ikke Storm en reprise av det igjen i år.

Strømmen kom tilbake helt i slutten av feiringa, mens de åt kake.

– Jeg var jo litt skuffa, men vi lekte mest uansett, så så farlig var det ikke, svarer Storm på spørsmål om hvordan det var å feire bursdagen i mørket.

– Men får jeg velge så vil jeg helst ha med strøm.

Men mørklagt bursdag eller ei, det var ikke det verste for den ferske 10-åringen den helga:

– Vi mista internett i TRE dager!