Etter et synkende elevtall og høye driftskostnader ser det ut til å være kroken på døra for den snaut 70 år gamle skolen. Men hva vil ringvirkningene av en skolenedleggelse være for et lite lokalsamfunn som Begnadalen?

Begnadalen skole har i mange år slitt med et synkende elevtall. Etter at det bare var igjen 14 elever, bestemte foreldregruppa ved skolen seg for å flytte de resterende elevene over til Bagn skole. For dem som bor i Begnadalen, er det et vanskelig tema fordi det berører så mange og samfunnet selv. En nærskole som Begnadalen er selve midtpunktet i små bygder. Ifølge Utdanningsforbundet blir det lagt ned nærmere 50 nærskoler hvert år. Dette fører til at mange små bygder som Begnadalen har en usikker tid i vente.

Hovedproblemet ligger hovedsakelig i å få folk til å bosette seg og få næringslivet til å gå rundt, selv om det ikke lenger fins en nærskole i området til ungene. Ettersom det mest sannsynlig går mot nedleggelse, må elevene flyttes over, men hva blir konsekvensen for den enkelte eleven?

Reiseveien for elevene vil bli vesentlig lengre. Til Bagn ifra Begnadalen er det cirka en halvtimes reisetur, men med buss vil denne tiden bli lengre. Ut fra egne erfaringer brukte jeg minst tre kvarter da jeg tok buss fra Begnadalen hver dag for å gå på ungdomsskolen på Bagn.

Les også

Løpet køyrd for grendeskulen

Ikke bare for meg, men for mange andre også er det svært urovekkende at en førsteklassing skal måtte sitte såpass lenge alene på en buss. En løsning på problemet vil være å sette opp busser som går mer direkte til Bagn. Bussen som går til Bagn nå, kjører en ordentlig melkerute i forhold til hva den egentlig burde gjort. For å få en gunstig reise til skolen bør det da settes opp flere busser som hver for seg går mer direkte til Bagn.

Reisevei er den ene problemstillingen, en annen er hva det vil si for en elev å bytte skole, både sosialt og faglig. Mange foreldre og involverte i en eventuell nedleggelse vil være kritiske til overgangen til en ny skole. De vanlige argumentene angående det faglige er et større klassemiljø, noe de påstår vil gjøre eleven mindre sett. Det sosiale er også et tema med tanke på miljøet ved en sentralskole kontra en grendeskole.

Helge Sandvig Thorsen ved NHH har derimot et annet svar. Etter undersøkelser gjort ved 76 ungdomsskoler over en lengre periode har han fått et annet syn. Han har sett på de ulike fordommene angående det faglige og det sosiale. Signalene som gis ut ifra undersøkelser, viser at det ikke presteres dårligere på den nye skolen. Ulempene det vil medføre, viser seg også å ikke være langvarige. Derfor blir det konstatert at skolenedleggelse ikke er en faglig ulempe. For eleven ser det altså ut til å ha liten betydning, men for lokalsamfunnet derimot, hva er betydningen av en nedleggelse?

Det er ingen hemmelighet at tilbudet og selve drapunktet i ei bygd er borte etter en skolenedleggelse. Selv om det er opprettet et bolystprosjekt i Sør-Aurdal, vil man ikke vinne mange nye beboere til Begnadalen. Det er særlig to ting som er viktig når man skal bosette seg, det er jobb, og det er skole.

I Begnadalen ligger Valdres’ største arbeidsplass med over 50 ansatte, og flesteparten av dem som arbeider her, har eller har hatt unger ved skolen i alle år. Nå som skoletilbudet blir borte, blir det ikke lenger mulighet for å kjøre til eller hente på skolen. Idrettslag og foreninger vil bli svært rammet og mer eller mindre borte. Fotballbaner og klubbhus vil da også stå tomme.

For bygder med lang tradisjon for idrett og kultur er det trist at en skolenedleggelse skal være med og påvirke hva som skjer. Men sånn blir det som oftest når skolesentraliseringen skjer og barna tilbringer mesteparten av dagen sin et annet sted enn i hjembygda.

For å avrunde temaet og problematikken rundt nedleggelsen av Begnadalen skole er det altså noen punkter som er sentrale for eleven og bygda. For eleven viser statistikk og forskning at det å flytte til en ny og større skole ikke utgjør noen faglig forskjell, og at det heller ikke har noen betydning i lengden. For bygda derimot vil nedleggelsen være et stort nederlag. Da mister man midtpunktet og det sentrale som holder bygda sammen. Idrettslag og ulike tilbud på kveldstid vil også bli svekket.

I Norge blir det lagt ned ca. 50 skoler hvert år. Mange av bygdene som mister skolen sin, klarer likevel å opprettholde lokalsamfunnet og engasjementet. Nå gjenstår det bare å se om Begnadalen klarer det samme.

Teksten er eit bidrag til kronikkonkurransen i samarbeid mellom avisa Valdres, Valdres vidaregåande skule og Nord-Aurdal mållag. Kronikken fekk tredjeplassen i konkurransen.