Kathrin H. Aslaksby fra Olestølen Mikroysteri deltok sammen med 70 andre osteprodusenter på landets første ostesymposium

YSTING: Kathrin H. Aslaksby foredler produkter fra geitemjølk. På Olestølen Mikroysteri lager de både kvit og brun geitost, yoghurt, surmjølk, smør og rømme.

YSTING: Kathrin H. Aslaksby foredler produkter fra geitemjølk. På Olestølen Mikroysteri lager de både kvit og brun geitost, yoghurt, surmjølk, smør og rømme. Foto:

Nylig var over 70 representanter for norske gardsystri samla på Thorbjørnrud Hotell i Jevnaker for å høste av hverandres erfaringer og dermed også kunne heve kvaliteten på produktene som blir laga. Fra Valdres deltok Kathrin H. Aslaksby. I tillegg til å drive gard- og stølsysteri i Øystre Slidre, er hun også sekretær i Norsk Gardsost som sto som arrangør av samlinga.

DEL

VALDRES: – For aller første gang i Norge er det blitt arrangert en landsdekkende samling for små gardsysterier, eksperter og forskere, sier Kathrin H. Aslaksby, sekretær i Norsk Gardsost, til Nationen. Sammen med ektemannen Thomas Aslaksby driver hun Skimaker'n og Budeia - Nørrestogo AS/Olestølen Mikroysteri.

Landsdekkende organisasjon

Norsk Gardsost er en landsdekkende organisasjon for norske håndverksysteri og gardsmeieri – og nettopp norske gardsysterier har gjort det svært godt i oste-VM de siste årene. Det lages mye god ost i Norge - faktisk i verdensklasse, fortsetter Aslaksby. Flere ganger har norsk ost gått til topps i VM i ostekåring. 70 prosent av den norske osten som deltar i VM er av en slik kvalitet at den oppnår medaljeplassering.

I Valdres er det for tiden 11 garsysteri. Sju av disse har aktiv stølsdrift, og Olestølen Mikroysteri er et av disse. Selve ysteriet er ei mobil matvogn på 2,5 x 5,5 meter som de bruker både på garden og på stølen.

Mjølk fra geit

Familien Aslaksby lager produkter av geitemjølk. Ystinga starter de opp med på garden en måned før de flytter på stølen. Så driver de ysting fra stølen i tre måneder, før de tar geitene med heim og fortsetter ystinga mellom en og to måneder på garden igjen, etter at stølinga er over. På vinterstid jobber Kathrin blant annet som sekretær for Norsk Gardsost.

Aslaksby forteller at de har drevet med ysting for salg i 11 år. De starta opp i 2009. De har ikke egen mjølkekvote men foredler geitemjølk fra 32 geiter sjøl. Geitene tilbringer mye tid på utmarksbeite. Dette gir god kvalitet på geitemjølka, som igjen gir gode foredla produkter, mener Aslaksby, som kan fortelle at også mysen blir brukt. Den mysen de ikke koker prim av, fôrer de egne griser med. Dette gir igjen “verdens beste” spekeskinke mener Aslaksby.

Mange mjølkeprodukter

– Det blir mellom 700 - og 800 kilo håndverkforedla mjølkeprodukt som ost, yoghurt, surmjølk, smør og rømme og så videre i løpet av året fortsetter Aslaksby og understreker at all mjølka blir utnytta.

De lager både brun og kvit ost. Brunosten blir kokt i vedfyrt jerngryte og håndrørt på stølen. Røring av brunosten får hun hjelp fra mannen, Thomas Aslaksby.

– Vi driver mangesysleri, sier Kathrin H. Aslaksby og forteller videre at de kombinerer ysteriet med å ha åpne støl. Der kan folk komme og være med på kurs, eller kjøpe ferdige produkter av geitemelk. Familien klarer å livnære seg av garden og det den gir.

Allsidig

Thomas Aslaksby er, i tillegg til å være geitebonde, også skimaker (noe som framgår av navnet på bedrifta.) Han lager treski og holder kurs om dette, og det har blitt mange par etter hvert.

Det mest spesielle ski-prosjektet han har vært med på, var da den oslobaserte britiske kunstneren Sayed Sattar Hasan skulle sette ski på en charpai for å lage en flerkulturell kjelke. (Charpai er ei slags enkel seng eller divan som er mest vanlig i India og i Pakistan.)

Aastad Bråten åpna utstillinga

Hasan ønsket å involvere håndverkere i prosessen med å få til meiene på kjelken. Via Norsk Håndverksinstitutt fikk han kontakt med Thomas Aslaksby. Aslaksbys skimakerkunnskaper ble en viktig del av kunstprosjektet. Han utforma treski som fungerte som meier under senga, og denne kjelken (Hasansens kjelke, som også er navnet på utstillinga) kunne du se på Interkulturelt Museum i Oslo, men dette museet er som alt annet stengt på grunn av smittfare. Emnene til meiene under den andre kjelken var bjørketrær som ble henta fra Olelie i nærheten av stølen til Aslaksby. Navnet på kjelken, Hasansens kjelke, er en kombinasjon mellom navnet på oppfinneren og Fridtjof Nansen.

KJELKEN: Statssekretær Knut Aastad Bråten åpna utstillinga Hasansens kjelke. Det er også navnet på kjelken i forgrunnen. Utstillinga var å se på Interkulturelt Museum i Oslo.

KJELKEN: Statssekretær Knut Aastad Bråten åpna utstillinga Hasansens kjelke. Det er også navnet på kjelken i forgrunnen. Utstillinga var å se på Interkulturelt Museum i Oslo. Foto:

Det ble laga to kjelker, den første laga Sayed Sattar Hasan og Thomas Aslaksby oppe på garden før utstillinga i Oslo. Den andre kjelken ble laga inne på museet under utstillinga, slik at publikum kunne se hvordan kjelken ble til. Utstillinga ble åpna av statssekretær i Kulturdepartementet Knut Aastad Bråten.

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken