Fra Blåfjell til Pynté

Kyndig støtte: Bent Åserud har fungert som rådgivende produsent, musikalsk rettleder og «ytre øye» for langeleikforestillinga «På Pynté», som ellers så å si er en rein Valdres-produksjon. Her sammen med festivalsjef for Jørn Hilme-stemnet, Ellen Persvold, som har hatt ansvar for produksjon og regi.

Kyndig støtte: Bent Åserud har fungert som rådgivende produsent, musikalsk rettleder og «ytre øye» for langeleikforestillinga «På Pynté», som ellers så å si er en rein Valdres-produksjon. Her sammen med festivalsjef for Jørn Hilme-stemnet, Ellen Persvold, som har hatt ansvar for produksjon og regi.

Filmkomponist Bent Åserud har et brennende engasjement for munnharpa – og nå også langeleiken – takket være Valdres, ifølge ham sjøl.

DEL

FAGERNES: – Jeg har liksom bare blitt dratt inn i dette her, sier 69-åringen fra Oslo, med et smil. Siden tidlig 80-tall har han i kompaniskap med Geir Bøhren stått bak musikk til flere kjente filmer og TV-serier, som «Orions belte», som vant Amandaprisen for beste musikk i 1985, Oscar-nominerte «Søndagsengler» og «Jul i Blåfjell».

Munnharpe i Blåfjell

Musikken til den sistnevnte, NRK-sendte julekalenderen ble belønna med en munnharpeforma bronsestatuett i form av Spellemannpris i 1999. Både melodier og instrumentering er der tydelig inspirert av folkemusikken, blant annet er nettopp munnharpa tatt i bruk.

– Jeg ble vel litt bitt av folkemusikken allerede i barndommen, ettersom jeg hadde en far som var veldig glad i musikk. Om kveldene hørte vi ofte på Radio Luxembourg, men på søndagene så sto alltid «Folkemusikkhalvtimen» på. Faren min hadde et vidsyn innen musikk. Det er nok derfor jeg med mitt utgangspunkt fra progrock på 70-tallet, har gått gradene ved musikkhøgskolen med klassisk bakgrunn derfra – og da likevel er så opptatt av folkemusikken, forteller Åserud, som sammen med Bøhren for øvrig også utgjør en vesentlig del av progrockbandet Junipher Greene.

– Den folkemusikkinteressen har jo i grunnen kommet gjennom munnharpa med de aller første munnharpefestivalene her på Fagernes, så jeg har vært mye her i den forbindelse, utdyper Åserud, som de siste åra har vært leder i Norsk Munnharpeforum.

Arva Valdres-«leik»

I det siste er det av flere årsaker imidlertid et annet eldre folkemusikkinstrument som har fått filmkomponisten til å vende snuta mot Fagernes.

– Jeg har drevet og bygd folkemusikkinstrument på Gjøvik, og for mange år siden bygde jeg en langeleik også, men denne langeleikinteressen har jeg liksom tatt mer seriøst i år, etter at jeg arva en Valdres-«leik» etter broren min, som gikk bort for flere år siden. Dermed begynte jeg også å frekventere noen Valdres-lag, forklarer han.

Passende nok har Åserud den siste tida også vært rådgivende produsent og musikalsk rettleder for Jørn Hilme-stemnet og Riksscenen si samarbeidsforestilling om langeleiken, «På Pynté», der Hilme-stemnets festivalsjef Ellen Persvold har hatt regien.

Forenes: Forestillinga «På Pynté» forener musikk, dans og ord. Her beveger danser Anita Vika Langødegård hånda over langeleiken Knut Aastad Bråten spiller på. Nederst til venstre ser du ei dansedokke som beveger seg i takt med musikken.

Forenes: Forestillinga «På Pynté» forener musikk, dans og ord. Her beveger danser Anita Vika Langødegård hånda over langeleiken Knut Aastad Bråten spiller på. Nederst til venstre ser du ei dansedokke som beveger seg i takt med musikken.

– Som filmkomponist er jeg vant til å jobbe med musikk til levende bilder. Det er jo litt overførbart til både dans og teater, som det er en del av her, sier Åserud, som er opptatt av å understreke at han sjøl bare er «en bit av det hele» i det han beskriver som et godt samarbeidsprosjekt.

– Vi ønsker å bygge opp produksjon- og regikompetanse, og det å ha Bent som sparringpartner og veileder når det kommer til det musikalske har vært veldig flott, lærerikt og hyggelig, forteller Persvold. Sjøl om regissøren i størst mulig grad ønska å benytte seg av kompetansen som finnes i Valdres når det kom til øvrige ledd i forestillinga, var det viktig å ha et «ytre øye», som kunne ha et overblikk og se ting fra et annet ståsted.

– Bent har kjempemasse erfaring fra film og innspillinger, i tillegg spiller han munnharpe sjøl, så han har en fot innafor i miljøet. På den måten står han i to leirer på en helt annen måte enn det for eksempel jeg gjør, så det har vært veldig nyttig, fortsetter hun.

– Et lite sjokk

Da «På Pynté» hadde premiere i kulturhuset på Fagernes under Jørn Hilme-stemnet, ble festforestillinga møtt med stående applaus og jublende begeistring av publikum. 2. november skal forestillinga videre ut i verden, eller i alle fall vises under Oslo World Music Festival på Riksscenen i hovedstaden.

God mottakelse: «På Pynté» fikk god mottakelse under urframføringa i kulturhuset på Fagernes under Jørn Hilme-stemnet. Her står ensemblet bak forestillinga sammen på scenen og mottar applausen fra et stående publikum. Fra venstre: Gunvor Hegge, Knut Aastad Bråten, Anita Vika Langødegård, Ånon Sørnæs Bakkjen, Håkon Aasen, Oddrun Hegge, Alice Gudheim, Ole Aastad Bråten, Ellen Persvold, Anne Marte Før, Bent Åserud og Mari Ormberg.

God mottakelse: «På Pynté» fikk god mottakelse under urframføringa i kulturhuset på Fagernes under Jørn Hilme-stemnet. Her står ensemblet bak forestillinga sammen på scenen og mottar applausen fra et stående publikum. Fra venstre: Gunvor Hegge, Knut Aastad Bråten, Anita Vika Langødegård, Ånon Sørnæs Bakkjen, Håkon Aasen, Oddrun Hegge, Alice Gudheim, Ole Aastad Bråten, Ellen Persvold, Anne Marte Før, Bent Åserud og Mari Ormberg.

Den folkemusikkinteresserte filmkomponisten er ikke i tvil om at langeleiken fortjener en hyllest i form av ei slik forestilling.

– Nå er det sånn at enkelte instrument forsvinner ut av historien, men det lages nye instrument ut ifra gamle modeller. Når det kommer til langeleiken, ser vi at det eksperimenteres med å fornye den ved å sette på «mikk» og prøve å utvide skalaen, sier Åserud med henvisning til den elektriske langeleiken, som brødrene Niels Jørgen og Anders Erik Røine står bak. Han trekker linjene til Eric Sählströms utvikling av nøkkelharpa i vårt naboland, Sverige, i nyere tid og mener slik instrumentutvikling er viktig for å holde liv i tradisjonsinstrument, samtidig som man fortsetter bruken av instrumentet i sin reine form på tradisjonelt vis. Nettopp det tror og håper han også at «På Pynté» formidler.

– Jeg synes vi har fått løfta fram langeleiken. Jeg tror ganske mange har fått seg nesten et lite sjokk ved å få høre hva som faktisk bor i langeleiken. Det er et nydelig instrument med en rikdom som rommer hele spekteret fra overtonene til dybden i bassen, avslutter han.

Artikkeltags