Midtlivskrise og Morgan Kane

Testosteron, Teater Innlandet, 2018. Av: Lars Erik Holter og Frank Havrøy. Regi: Lars Erik Holter. Musikk: Trond Lindheim. Musikalsk ansvarlig: Johannes Skyberg. Lysdesign: Kåre Nordseth. Med: Frank Havrøy og ensemblet Traktor (Johannes Skyberg, Nora Hannisdal, Gunnar Flagstad, John Ivar Knutzen, Kristin Fyrand Mikkelsen og Elisabeth Maria López Wulfsberg).

Testosteron, Teater Innlandet, 2018. Av: Lars Erik Holter og Frank Havrøy. Regi: Lars Erik Holter. Musikk: Trond Lindheim. Musikalsk ansvarlig: Johannes Skyberg. Lysdesign: Kåre Nordseth. Med: Frank Havrøy og ensemblet Traktor (Johannes Skyberg, Nora Hannisdal, Gunnar Flagstad, John Ivar Knutzen, Kristin Fyrand Mikkelsen og Elisabeth Maria López Wulfsberg). Foto:

I en blanding av opera, teater og stand up legger dramatikerne Lars Erik Holter og Frank Havrøy mannsrollen under kniven og utforsker midtlivskrise og samlivsbrudd. Testosteron spiller på Kulturhuset Fagernes 22. september.

DEL

Kultur: – Før, da jeg var ung og ute på byen og skulle ha meg en kebab klokka fire på natta, sølte jeg alltid kebabsaus på skoene mine. Men den tida er over. Nå har jeg alltid rene og pene sko fordi griseriet stopper midt på magen, sier dramatiker og regissør Lars Erik Holter og tar seg til magen.

– Ja, nå står vi her med vom begge to, medgir Frank Havrøy.

Testosteron

Sammen med Holter har Havrøy skrevet den musikalske komedien Testosteron, etter en idé av samtidsensemblet Traktor. I tillegg er han eneste skuespiller på scenen.

Testosteron er en forestilling om en mann som befinner seg midt i både midtlivskrise og samlivsbrudd. Han kjenner at det ungdommelige testosteronet er i ferd med å forlate kroppen, og han takler det hele svært dårlig. Karakteren har de likså godt kalt Frank.

– Selvbiografisk er det ikke, det er langt fra Knausgård, men det er klart at man trekker på erfaringer fra sitt eget liv. Og fra andres. Jeg har stått i lignende ting selv og har venner som opplever at livet rykkes opp med rota. Det skjer mye som er opprivende når man kommer opp i en viss alder, sier Havrøy.

Gærne musikere

Testosteron er en co-produksjon mellom Teater Innlandet, samtidsensemblet Traktor fra Gjøvik og RingsakerOperaen. Musikerne i Traktor holder Havrøy med selskap på scenen og akkompagnerer både hans kroppslige forfall, bunnløse ensomhet og hans ville fantasier.

– Traktor er et veldig spennende ensemble. De er kjent for å være nokså gærne. De er svært dyktige musikere, men de vil ikke bare sitte og spille på instrumentene sine; de er gira på å hoppe opp på scenen og gjøre andre ting også. Så det er kjempemorsomt å jobbe med dem, sier Holter.

Den nykomponerte musikken er det Trond Lindheim som står for.

– Vi måtte jo ha en komponist som kunne matche Traktor, en som er like gæern, så da fikk vi med oss Trond. Man vet aldri helt hva man får fra ham, men det er alltid fantastisk musikk. Det er galskap og en utrolig lekenhet i hver eneste komposisjon, sier Havrøy.

Humor og innsikt

Testosteron er en humoristisk forestilling der mannsrollen legges under kniven, og Havrøy og Holter beskriver det som en salig blanding av sjangre.

– Frank er en helt unik fyr, skryter Holter.

– Han er jo primært operasanger, men denne forestillingen har mange ulike elementer. Det er en blanding av opera, teater og stand up, og det er det ikke mange som får til.

Men selv om det er en komedie, håper Holter og Havrøy forestillingen også vil gi litt innsikt.

– Midt oppi alt tullet og humoren, er det også bekjennelser og alvor. Karakteren Frank er en fyr full av kriser, og han føler at livet er i ferd med å krakelere, og vi prøver å finne så mange fasetter som mulig rundt dette med samlivsbrudd og midtlivskrise, sier Holter.

– Han kjenner at mållinjen i livet begynner å nærme seg og at han plutselig ikke føler seg udødelig lenger, og det tror jeg det er mange som kan kjenne seg igjen i, sier Havrøy.

– Vi har å gjøre med en fyr som har mistet selvrespekten og ikke finner ut av hvem han er. Han tenker at dersom han bare hadde vært en skikkelig alfahann, slik som western-helten Morgan Kane, så hadde alt løst seg. Så forestillingen utvikler seg etter hvert til å bli en Morgan Kane-opera, forteller Havrøy.

Morgan Kane og Clint Eastwood

Havrøy og Holter mener forestillingen ikke kun handler om «mannen», men at den kan si noe om hvordan alle mennesker famler og kaver når livet går en imot.

– Selv om det handler om én mann og hans vei utfor klippen, tror jeg det er mange som vil kjenne seg igjen, både menn og kvinner, sier Havrøy.

– Alle som en eller annen gang har hatt et samliv eller noen gang kjent på at livet ikke er så kjempeenkelt, vil kunne nikke og humre og kjenne seg igjen, tilføyer Holter. Men selv om det er noe for alle her, tror dramatikerne drømmen om å være alfahann er noe mange menn kan identifisere seg med.

– Det ligger i oss menn at vi har så lyst til å være tøffe! Vi har jo lyst til å være Clint Eastwood. Og vi vet at det er håpløst. Vi vet at vi ikke er så tøffe, og vi vet at det egentlig ikke er noen grunn til å ville være tøff. Men likevel! Når man får komplimenter fra kvinner som sier "Å, Lars Erik, du er så søt!", så står jeg der og skulle ønske at de hadde sagt: "Steike! Så tøff du er, Lars Erik!". Det er jo det vi egentlig har lyst til å høre, er det ikke det da, Frank? spør Holter.

– Jeg må si at jeg tar med meg det jeg kan få av slike komplimenter, uansett, jeg, innvender Havrøy lakonisk.

– Ja, vi må vel nesten det, ler Holter.

Artikkeltags