Nord-Aurdal på kulturtoppen

Holdt innlegg: Gudbrand Heiene, kulturskolerektor i Vestre Slidre, holdt et forstemmende innlegg om sang.

Holdt innlegg: Gudbrand Heiene, kulturskolerektor i Vestre Slidre, holdt et forstemmende innlegg om sang. Foto:

Artikkelen er over 2 år gammel

Tirsdag og onsdag var fire delegater fra kulturnettverket i Valdres på fylkeskulturkonferanse på Lillehammer. Tre av dem hadde korte innlegg om hvert sitt kulturtema.

DEL

Lillehammer/Valdres: Det er 14 år siden siste nasjonale kulturmelding, og det utarbeides ei ny melding nå, også for Oppland fylke. Virksomhetsleder for kultur og service i Nord-Aurdal kommune, Renate Remme Øverseth, kan fortelle at konferansen tar opp ulike temaer der kulturen kan få bedre innpass og muligheter.

Mangel på veiledere

Ett av temaene på konferansen er mangel på veiledere på de mange ulike kulturarenaer vi har.

– Idretten har mange, men det bør finnes bedre muligheter for veiledere også innen kultur, sier Øverseth. Fordelingsnøkkelen i spillemidler mellom kultur og idrett er også ett av temaene på kulturkonferansen.

– Vi må i hvert fall forhindre et større gap mellom idrett og kultur når det gjelder nettopp spillemidler, sier virksomhetslederen.

Et tredje punkt Remme Øverseth trekker sammenligninger mellom idrett og kultur er dette med at idretten er inne i plan og bygningsloven, men det er ikke kulturen.

– Kulturnettverket i Valdres, med kultursjefene, Valdres Folkemuseum og Valdres natur- og kulturpark, syntes det var viktig å komme med innspill til nasjonal kulturmelding. Vi ble enige om temaer vi ville ta med oss. Jeg snakket om kulturbygg, og behovet for veiledere som sikrer at arenaene skal fungere etter formålet. Både når man bygger nytt og når man samlokaliserer, sier Remme Øverseth.

Det finnes flere veiledere som gir føringer når idrettsarenaer skal bygges:

• Veileder: Rehabilitering/ombygging av eldre idrettsanlegg (V-0977B)

• Veileder: Idrettshaller. Planlegging og bygging (V-0989B) • Veileder: Anlegg for kampidrett (V-0987 B)

• Veileder: Skianlegg - Hopp (V-0983 B) • Veileder: Kunstgressboka (V-0975 B)

• Veileder: Klatreanlegg - Planlegging, bygging og drift (V-0974B)

– Det finnes ingen slike veiledere for kulturarenaer, og dette kan være litt av svaret på at kulturen ofte blir stemoderlig behandlet når man skal samlokalisere.

En mer likebehandling mellom idrett og kultur bør også skje når det gjelder spillemidler:

  • Siden 1990‐tallet har avstanden mellom midler til idrettsbygg og kulturbygg økt fra størrelsesforholdet 1 til 4, til hele 1 til 28.
  • Sjøl når midlene til nasjonale kulturbygg tas med i regnestykket, er det en kraftig forfordeling av idrettsbygg.
  • Dette reflekterer ikke det faktiske omfanget av kultur som finner sted.

– Vårt forslag er å utarbeide veiledere for kulturbygg og kulturarenaer og ha fokus på at man likestiller kultur når det er snakk om samlokalisering. Kulturbygg må inn i plan- og bygningsloven, på lik linje med idrettsbygg, sa Remme Øverseth til de frammøtte på fylkeskulturkonferansen på Lillehammer.

Tre innlegg fra Valdres

Kultursjef og kulturskolerektor i Øystre Slidre, Kari Onstad, var ei av tre kulturpersonligheter fra Valdres som holdt innlegg på konferansen, og hun snakket om finansiering og utfordringen med å være en region med lite industri og næringsliv. , mens kulturskolerektor i Vestre Slidre, Gudbrand Heiene, snakket om sang. Nederst i saka kan du lese hele innlegget hans.

Daglig leder i Jørn Hilme-stevnet, Ellen Persvold, deltok også på konferansen, samt kulturskolerektor Mona Kleven og Gunvor Elene Thorsrud, rådgiver for oppvekst og kultur i Sør-Aurdal.

Nord-Aurdal på pallen igjen

Kulturnettverket i Valdres var med andre ord godt representert på konferansen, og virksomhetsleder i Nord-Aurdal, Renate Remme Øverseth, kunne glede seg over at Nord-Aurdal også denne gangen hevdet seg bra på kulturindeksen.

Telemarksforsking lanserte Norsk kulturindeks 2017, og Nord-Aurdal kommune havnet på en tredjeplass, en plass de har vært på også tidligere.

Norsk kulturindeks er en årlig oversikt over kulturtilbud og kulturaktivitet i norske kommuner, og indeksen er basert på registerdata fra en rekke offentlige etater, interesseorganisasjoner og foreninger. Målet med kulturindeksen er å beskrive det faktiske kulturtilbudet og den faktiske kulturbruken innenfor kommunen som geografisk område. Øverst troner Røros kommune, mens Hamar også havner så vidt foran Nord-Aurdal.

Innlegg på innspillskonferansen på Lillehammer 01.11. 2017, i forbindelse med ny kulturmelding:

Navn: Gudbrand Silvet Heiene

– Jeg snakker på vegne av Norges Korforbund i Hedmark og Oppland, og for så vidt også for Vestre Slidre og Valdres. Og jeg håper det jeg etterlyser kan gjøres vel så mye med føringer som med overføringer. Vi håper at kulturmeldinga blir ei melding for folk flest, ikke bare for det vi ofte ser på som kulturaktører, men også for alle som potensielt kan oppleve livsglede og mening gjennom å delta i kulturaktivitet – organisert eller ikke organisert.

– Og jeg vil her først og fremst snakke om å synge – sammen. Men ikke nødvendigvis i kor. Sang har gjennom hele verdenshistoria – i alle kulturer – vært viktig i små og store fellesskap. Rundt leirbålet og i ritualer. Til fest og til hverdags. I et verdenshistorisk perspektiv er det derfor et helt nytt fenomen at vi kan samle Opplands kanskje viktigste kulturentusiaster i to dager, praktisk talt uten å synge sammen. I Norge skaut utviklinga tydelig fart da sang hver morgen ble tatt ut av læreplanen i grunnskolen. Etter hvert som fenomenet har utvikla seg, har det blitt naturlig å forske på hva det gjør med oss. Så i dag veit vi at sang er viktig for mange ting jeg ikke har tid til å ramse opp. Sang styrker læring i skolen, både fordi det bygger trivsel og er bra for hjernen. Men også fordi det er et veldig bra metodisk verktøy. Men vi er i ferd med å miste det.

– Lærere som er komfortable med å lede sang i klasserommet er snart pensjonister. Det finnes alltid gode eksempler man kan trekke fram for å sparke beina unna relevante analyser av det store bildet. Så også her. Men tendensen er tydelig og endringene skjer raskt. Vi er mange som har merket hvordan man tidligere kunne få til ting som man ikke kan få til i dag.

Rett og slett fordi fler og fler unge rett og slett ikke er vant med å synge lenger. Hvis sangen stilner, eller bare hører heime på scener og TV-skjermer – da har vi blitt et fattig folk!

– Regjeringa satser på kor. Og det er selvfølgelig hyggelig for oss. Men hvis sangen er fraværende i oppveksten for stadig fler, så stilner sangen uansett. Vi oppfordrer derfor til at den nye kulturmeldinga legger opp til å styrke sang FOR ALLE i oppveksten – gjerne i samarbeid med skoler og barnehager.

Artikkeltags