Debattinnlegg Debattinnlegg Dette er eit debattinnlegg, skrive av ein ekstern bidragsytar. Innlegget gir uttrykk for skribenten sine haldningar.
Romjulen brukte jeg på å lese tre bøker av Arne Næss. «Hvor kommer virkeligheten fra», «Livsfilosofi» og «Timotei, den lille filosofen». Den siste leste jeg for sønnen min på sengekanten. Grunnen til at jeg plutselig fant frem til hans univers var noe faren min sa til meg julekvelden.
Pappa fortalte om filosofen som hadde fått han til å innse at man ikke har behov for noen 40-årskrise. Han hadde sett et TV-innslag hvor Arne Næss ble intervjuet i et lekerom fullt av fargerike baller. Godt opp i årene hoppet Arne Næss ned i ballene og dukket under dem, mens han sa at han aldri hadde skjønt poenget med å bli voksen. Det er fint å modnes, lære, bli litt klokere og gjennomtenkt i måten man forholder seg til andre mennesker og naturen på. Men å bli voksen, det hadde han aldri skjønt poenget med.
Han oppfordret alle barn til å leke, og aldri slutte med det, selv om de ble eldre. Jeg vet at disse ordene gikk rett hjem hos pappa. Han skjønte at han ikke trengte å bli noe, men å være noe her og nå. Var det noen som kastet seg ned i buskaset og lekte både boksen går, oppdagelsesreisene, og Ronja Røverdatter, så var det pappa og jeg. Jeg var så stolt av at pappa var en lekepappa, som gikk inn i min barneverden med full innlevelse.
En fare for at man kan bli overhøvla av alle varianter av banneord eller navn på kjønnsorganer
Jeg grøsser litt på ryggen når jeg hører at barn får beskjeden «hvordan skal det gå når du begynner på skolen da, når du ikke kan sitte stille på plassen din». Dette gir ikke mening for barn. De er ikke laget for å leve der fremme, men å leke, lære og være her og nå. Det samme skjer på barneskolen. «Nå må du jobbe hardere, for snart får du karakterer, på ungdomsskolen er det alvor».
På ungdomsskolen får de høre «hvis du vil ha deg en god utdanning må du jobbe hardere, få bedre karakterer for å komme inn på rett studie». Så tar den unge utdanning, eller fagbrev, kommer ut i yrkeslivet. Kjøper hus, bil, finner en å leve med og kanskje skille seg fra.
Og før man vet ordet av det så har alle øyeblikkene allerede gått over. Og du begynner på kurs i «mindfulness» for å lære deg å være til stede i nuet, noe du kunne veldig godt da du var tre år, men som du ble opplært til at du ikke måtte finne på. For tenk, «hvordan skal det gå med deg når du begynner på skolen når du holder på sånn» ...
Det er utrolig viktig at vi nå er på (Valdres)banen
Å tørre å gi leken plass i barndommen som den grunnleggende aktiviteten barn skal bedrive, er en av de beste forebyggende aktivitetene vi som samfunn kan legge til rette for. Når vi leker har vi flyt sone, glemmer tid og sted samtidig som vi er til stede, lar fantasien blomstre.
Og hvem vet, kanskje den neste store innovasjonen vi trenger i samfunnet spinner ut fra nettopp et fantasifullt sinn, fremfor et sinn som har blitt stimulert til å passe på så det ikke skal gå galt en gang i fremtiden.
Det er eit faktum at menn 50+ framleis dominerer kommunestyra våre
Jeg mener vi alltid heller bør legge til rette for næringsutvikling enn å sette begrensninger
