Lengter etter lys – og Valdres

Mer tid med mamma: Anne Hilde Grøv har fått mer tid med døtrene Vilde på åtte år og Sofie på fjorten år med færre julekonserter på agendaen. Her på tur sammen en kveld i desember.

Mer tid med mamma: Anne Hilde Grøv har fått mer tid med døtrene Vilde på åtte år og Sofie på fjorten år med færre julekonserter på agendaen. Her på tur sammen en kveld i desember. Foto:

Anne Hilde Grøv (48) bruker egne juleminner fra Bagn til å spre lys og glede i ei mørk tid. Denne jula får hun imidlertid ikke hørt «klukkut’n» klinge på Klukkarmoen.

DEL

Raude kulo med glitter på

heng altfør høgt,

før dei som æ småe.

Augo ser det dei helst vil sjå.

Dessember gjer lys te det blåe.


– Det var de røde kulene på juletreet heime i Bagn jeg så for meg da jeg skrev teksten, forteller Anne Hilde. Sjøl etter en mannsalder i mer sentrale strøk, er det fortsatt Bagn som er «heime» for 48-åringen, som i dag er bosatt på Lilleaker i Oslo med mann og barn.

Forandrer stemmen

Valdresmålet la Anne Hilde fra seg i dagligtalen allerede i unge år, men fortsatt hender det at hun henter fram igjen dialekten – oftest når hun synger og skriver låter for vokalensemblet hun er del av, Pust.

– Det skjer noe med stemmen min når jeg synger på dialekt – den får en dypere klang. Sjøl om jeg har slutta å bruke valdresmålet aktivt, sitter det fortsatt i ryggmargen og er en del av identiteten min, sier sopranen.

Uttalen av visse ord avslører dessuten den geografiske tilhørigheten. «Bannan», «appelsin» – og «dessember», som ble tittelen på en julelåt, som verselinjene over er henta fra.

– Faktisk var det Erik (Hillestad, plateprodusent og daglig leder for Kirkelig Kulturverksted, journ.anm.) som insisterte på at vi skulle la det stå «dessember» med to s-er da vi laga albumet. Det er jeg glad for – det kjentes veldig riktig.

Digital førjulsstemning for studenter: Anne Hilde (t.h.) og resten av Pust underholdt ansatte og studenter ved Oslo Met med digital julekonsert i førjulstida.

Digital førjulsstemning for studenter: Anne Hilde (t.h.) og resten av Pust underholdt ansatte og studenter ved Oslo Met med digital julekonsert i førjulstida. Foto:

Julesanger om sommeren

«Dessember» har nemlig fått plass på Pusts årsferske julealbum, «Lengt etter lys» – en tittel som var lett å relatere til sjøl da innspillingene ble gjort i Kulturkirken Jakob i Oslo i sommer på lange, lyse dager med steikende sol utafor. Tittelsporet Anne Hildes ensemblekollega Camilla Susann Haug i utgangspunktet hadde skrevet om å vokse opp med mørketida i Nord-Norge, fikk ny aktualitet med den pågående pandemien.

– Før innspillinga i sommer, ble planlegginga gjort digitalt på Teams. Vi var i det hele tatt spente på om vi skulle få det til og hadde ikke truffet hverandre på lang tid. Det ble derfor sterkt å møte de andre i Pust igjen og kjenne på det musikalske fellesskapet, forteller hun.

For Anne Hilde, som er ungdomsskolelærer i det daglige – og på det mest intensive i vår hadde ansvaret både for undervisninga for egne elever og begge døtrene heime, var det inspirerende endelig å kunne utfolde seg musikalsk igjen.

Tilstedeværelsen tilførte en egen spontanitet til plata, mener Anne Hilde. For en sekstett som har sitt fulle fokus på klang, gjorde også et nytt aspekt ved den utstrakte stemmebruken seg gjeldende. Med et dråpesmittende virus i omløp, måtte Pust-medlemmene passe på at de holdt nødvendig, smittevernmessig avstand mens de sang.

«Alle må ha»-album

Omstendighetene til tross, ble det håndfast resultat, «Lengt etter lys» – plata er sekstettens sjette «full-lengder». «Lengt etter lys» er på sin side som «den vanskelige andreplata» å regne i julealbumsammenheng, som oppfølgeren til «Julero».

Den sistnevnte, kritikerroste plata som kom i 2011, ble av Aftenpostens musikkredaksjon til alt overmål flere år seinere utpekt som ett av ti julealbum som bør finnes i alle heimer med følgende begrunnelse: «De arrangerer låtene selv, med vokalprestasjoner fnugglette som nysnø. Her står gledesgysene i kø og gir garantert julestemning».

Pust befant seg her på samme liste som storheter som Elvis Presley, Frank Sinatra og Ella Fitzgerald. På denne tida av året får også den forrige Pust-juleplata stadig ny relevans. Oppigjennom åra har for øvrig flere kor landet over trykka en av «Julero»-låtene Anne Hilde står bak sammen med mannen Knut Hauland, «I et lite hus», til sitt bryst.

Rørt av egen sang

– Jeg fikk ei tekstmelding fra ei venninne i Trøndelag om at hun øvde inn sangen sammen med koret hun synger i. På Lillehammer holdt Pust konsert sammen med et kor en gang. Da hadde de øvd inn den sangen – det var faktisk litt sterkt å stå og høre dem synge min sang, forteller Anne Hilde.


I et lite hus i en skog et sted

finnes hjerterom og julefred,

snart skal hele familien samles her,

de kommer hjem fra fjern og nær.


Slik lyder første strofe i låten til den utflytta valdrisen og mannen.

«I et lite hus» er blant vokalensemblets mest spilte låter i Spotify med over 150.000 lyttinger – et godt hestehode foran populære Pust-tolkninger av kjente, kjære julesanger som «Nordnorsk julesalme», «Deilig er jorden», «Kling no klokka» og «Romjulsdrøm».

– Verdens verste mor

– For meg er jula nesten uløselig knytta til Valdres og hvit jul i «et lite hus i en skog et sted». Det er nok noe nostalgisk ved akkurat den beskrivelsen som mange kjenner seg igjen i og har et forhold til – uansett om de kommer fra Valdres eller ei. Samtidig setter nok en del også pris på at det er et snev av litt befriende humor, ettersom ei av strofene blant annet går slik: «I et lite hus i en skog et sted går praten livlig over glassene, ikke alle får noe ut av det, for svigerbarna de er også med», humrer hun.

For hennes del blir det faktisk ikke hvit jul i Valdres, men nettopp feiring hos «svigers» i hovedstaden.

– Jeg kommer definitivt til å sende noen tanker til mamma og pappa i Valdres. Det blir jo ikke noe rakfisklag i år, så jeg håper på å få litt rakfisk til jul. Det hører liksom med, sjøl om jeg ikke skal skryte på meg at jeg er den som egentlig er aller mest glad i rakfisk, humrer hun.

Heldigvis pleier mor Anne Grethe også å sørge for julebaksten.

– Jeg er jo vanligvis «verdens verste mor» i desember – jeg stikker ut døra og drar på turné hvert år, spøker hun lattermildt.

– Nei da, jentene mine har det veldig fint de altså. De har ikke akkurat noen mamma som baker sju slag og henger opp julegardiner, men juletreet kjøper vi sammen, forteller Anne Hilde.

Siste konsert: Anne Hilde (t.h.) tar en selfie før siste konsert av årets juleturné med de to øvrige damene i vokalsekstetten, Elisabeth og Camilla.

Siste konsert: Anne Hilde (t.h.) tar en selfie før siste konsert av årets juleturné med de to øvrige damene i vokalsekstetten, Elisabeth og Camilla. Foto:

Venter på valdresbunad

– Jeg er imidlertid veldig opptatt av å viderebringe valdrestradisjoner til dem. Eldstedattera mi er konfirmant til neste år og har en valdresbunad som henger og venter på å bli tilpassa hos Husfliden på Fagernes. Vi var innom der i sommer og plukka den ut sammen med mormor. Vi har den sorte valdresbunaden, både mamma og jeg, og planen var egentlig at hun skulle få maken. Da vi var i butikken lyste imidlertid den blå varianten imot henne, så da blir ikke mor og datter helt like, men det blir veldig fint likevel, fortsetter tobarnsmora.

Litt valdrestradisjon har for øvrig også fått plass på den nye juleplata, ettersom ensemblekollega Håvard Gravdal lot seg inspirere av ei gammel folketone etter langeleikspiller Ola Brenno, som han kom over da Pust holdt konsert på Bagn Bygdesamling i Anne Hildes heimbygd for et par år siden. Det resulterte i sporet «Jolekvelden» på «Lengt etter lys».

Mer tid med mamma

Døtrene, som Anne Hilde gjerne vil videreføre valdrestradisjoner til, Sofie på fjorten år og Vilde på åtte år har – sjøl om det ikke blir hvit jul i Valdres i år – denne desembermåneden imidlertid fått litt mer tid sammen med mamma enn de vanligvis pleier. Koronasituasjonen har som for mange andre artister, ført til færre julekonserter og mindre tettpakka kalender også for Pust. Godt over halvparten av de planlagte spillejobbene rundt om i landet ble imidlertid gjennomført, riktignok for et mindre, smittevernvennlig publikum.

– I januar hadde vi planer om å spille femten konserter i desember 2020 – av disse har vi gjennomført ni av dem. Tre konserter ble avlyst og en ble strømma på grunn av rødt smittenivå i området Oslo og Viken. Tre andre konserter ble avlyst i juni allerede fordi lokalene vi hadde booka ikke var store nok til å romme to hundre publikummere med en meters avstand mellom hver person, slik reglene var på det tidspunktet. Da vi i oktober fikk beskjed om at vi bare fikk lov til å ha konserter med maksimum femti stykker per konsert, ble vi litt motløse og usikre på om vi ville klare å gjennomføre turneen. Heldigvis har støtteordningene også dryppa på oss.

God avstand: Smittevernvennlig julekonsert med Pust i Bølgen kulturhus i Larvik.

God avstand: Smittevernvennlig julekonsert med Pust i Bølgen kulturhus i Larvik. Foto:

– Kjenner meg heldig

– Nå når vi har vært rundt, kjenner vi bare på takknemlighet for de konsertene det faktisk ble noe av – og for de musikalske møtene vi har hatt med «fullstappede» kirker med femti personer til stede, sier Anne Hilde.

De største og mest minneverdige øyeblikkene oppstår gjerne i møte med de små forsamlingene, mener hun.

– Det har vært veldig fint å kunne dele små lysglimt i form av musikalske øyeblikk, i ei tid der mange kjenner på en uro. I mørket og kulda trenger vi lysglimtene musikken kan gi oss. Jeg kjenner meg veldig heldig som har fått lov til å reise rundt og synge julen inn i år også, på tross av den spesielle situasjonen vi alle står i, forteller sopranen fra vokalsekstetten.

Letta gjeng: Pust kan puste letta ut for at turneen ble noe av, og for at de snart kan gå på scenen for siste gang i år, før konsert i Sandnes kulturhus lørdag 19. desember. Det ble julekonserter, og alle holdt seg friske. Fra venstre Anne Hilde Grøv, Elisabeth Anvik, Mads Iversen, Camilla Susann Haug, Jostein Hasselgård og Håvard Gravdal.

Letta gjeng: Pust kan puste letta ut for at turneen ble noe av, og for at de snart kan gå på scenen for siste gang i år, før konsert i Sandnes kulturhus lørdag 19. desember. Det ble julekonserter, og alle holdt seg friske. Fra venstre Anne Hilde Grøv, Elisabeth Anvik, Mads Iversen, Camilla Susann Haug, Jostein Hasselgård og Håvard Gravdal. Foto:

– Vi har følt oss trygge på vegene, for det har vært veldig lite trafikk. Det er for eksempel rart å kjenne seg alene på flyplasser og i togvogner. Ingen trengsel å spore noe sted, føyer hun til og fortsetter:

– Om vi skulle klare å holde oss friske, har vært veldig spente på, men heldigvis har det gått bra. Vi har kjent på uforutsigbarhet når reglene for hva som er lov til og ikke har endra seg flere ganger undervegs i planleggingsprosessen. Vi har kjent på viktigheten av å kunne klare å omstille oss, konstaterer hun.

– Bør nesten søke hjelp

Hva julealbum angår, kan det imidlertid se ut til at Pust har fulgt «god, gammel oppskrift» på nytt, fengende vis i oppfølginga av «Julero». Da Nettavisens musikkanmelder Tor Hammerø like før siste søndagen i advent skulle plukke fram «Den beste julemusikken i 2020», var Pusts «Lengt etter lys» med i opptellinga og fikk femmer på terningen.

Lovord: Pusts nye juleplate «Lengt etter lys» fikk nylig en femmer på terningen av Nettavisens musikkanmelder, som plasserer albumet på lista over den beste julemusikken i 2020.

Lovord: Pusts nye juleplate «Lengt etter lys» fikk nylig en femmer på terningen av Nettavisens musikkanmelder, som plasserer albumet på lista over den beste julemusikken i 2020.

Faktisk fastslo anmelderen, som rangerer Pust som «et a capella-ensemble av verdensklasse», følgende: «Det er altså en så vanvittig vakker klang i og av Pust både individuelt – alle seks får tre fram som solister – og ikke minst kollektivt, at hvis ikke julefreden senker seg under avlytting av «Lengt etter lys» så bør man nesten søke profesjonell hjelp».

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken