(Nettavisen) De to syltetøyglassene ser til forveksling like ut. Men prisen er mildt sagt forskjellig.
Glasset med jordbær koster 19,50. Det med jordbær og markjordbær koster 84,00.
– Da skal du f … nyte det og være veldig glad i markjordbær, sier Nikolaisen.
Han tok bilde av glassene da han besøkte Meny i Arendal nylig.
Det var flere ting som overrasket Nikolaisen, blant annet hvilket land bærene er plukket i.
Beskjedne mengder markjordbær
Først fant Nikolaisen ut at det er kun 14 prosent markjordbær i det dyre glasset.
– Så mye smaksforskjell kan det vel ikke være på syltetøyet, sier han.
Regner man på innholdet finner man at det kun er 56 gram med markjordbær i glasset.
Det gir en kilopris på svimlende 1200 kroner. Det er omtrent fire ganger prisen på hummer.
1200,- for markjordbærene
Slik regnet Nettavisen ut kiloprisen for markjordbærene:
Utgangspunktet for regnestykket er at innholdet i de to glassene er så og si identisk med unntak av de 14 prosentene med markjordbær.
Glasset med vanlig jordbær koster 19,50. Siden 86 prosent av innholdet er likt har vi regnet 86 prosent av 19,50. Det blir 16,77 kroner.
Så trekker vi 16,77 fra prisen på markjordbærglasset: 84,00-16,77 = 67,23 kroner.
Det betyr at man betaler 67,23 kroner for de 14 prosentene med markjordbær.
Innholdet i glasset er 400 gram.
14 prosent av 400 gram er 56 gram.
Prisen man betaler for disse 56 grammene er 67,23 kroner.
Det gir en kilopris på 1200,54 kroner for markjordbærene.
– Vi er enige i at Nora Hjemmelaget jordbær og markjordbær har en relativt høy pris, sier kommunikasjonssjef i Meny Nina Horn Hynne.
– I Meny ønsker vi å gi kundene valgmuligheter, både når det gjelder ulike smaksvarianter, kvalitets- og prisnivåer, sier hun og viser til at Meny også har billigere syltetøy.
– Gjør noe med hjernene til folk
På glasset står det «Jordbær og markjordbær», men på prisetiketten står det kun «Markjordbær». Slik er det også i Meny sin nettbutikk.
– Det er noe med hjernen til folk. Markjordbær er eksklusivt, og det gjør at de kan ta seg ekstra betalt, sier Nikolaisen.
– Men hvor mange ser på glasset og oppdager hvor lite markjordbær det er oppi? Hadde folk visst det, tviler jeg på at mange hadde kjøpt det, sier han.
Bær fra Tyrkia
Syltetøyglassene er merket «Hjemmelaget», men Nikolaisen er nysgjerrig på hvor bærene kommer fra.
– Jeg tviler på at dette er markjordbær sanket inn av Nora som har vært på skogstur. De er neppe norske.
Nettavisen har spurt Noras eier Orkla om hvor markjordbærene er plukket.
– Markjordbærene vi bruker får vi fra Tyrkia som har bær som tilfredsstiller våre strenge kvalitetskrav, sier kommunikasjonsdirektør Dag Olav Stokken til Nettavisen.
Han sier de bruker så mye norske bær som vi kan få tak i, men at det dyrkes for lite bær i Norge til sylting.
– Lureri
– Hvorfor bruker dere betegnelsen «hjemmelaget»?
– Da Nora Hjemmelaget ble lansert var det en helt ny kvalitetsstandard for syltetøy basert på referanser fra hjemmelaget syltetøy. Når vi bruker hjemmelaget er det en referanse til smak og kvalitet og ikke til produksjonsmetode.
Det tenker tydeligvis Orkla også gjelder selv om bærene er fra Tyrkia. «Gjerrigknarken» er av en annen oppfatning.
– Det grenser jo til lureri når de merker glasset med hjemmelaget. Det oppfatter det fleste som noe lokalt og norsk, skulle jeg tro, sier, «Gjerrigknarken».
Den store prisforskjellen
Men hva skyldes den store prisforskjellen? Glasset med 14 prosent markjordbær koster mer enn fire ganger så mye som det med kun vanlige jordbær.
– For det første er Nora Hjemmelaget jordbærsyltetøy sterkt prispresset i markedet og kunstig lavt priset. For det andre er det betydelig differanse i innkjøpspriser på disse to variantene, sier Nina Horn Hynne i Meny.
Orkla peker også på at ulike råvarepriser spiller inn når det gjelder prisforskjeller.
– Også butikken har blingset
Følger man ikke så godt med på handleturen er det fort gjort å få med seg et dyrere glass enn man kanskje hadde tenkt, for designmessig er det ikke store forskjellene på glassene.
– Glassene er veldig like og det er lett å ta feil. Det ser ut som de i butikken også har blingset, sier Nikolaisen.
På bildet Nikolaisen tok er de to ulike glassene plassert om hverandre slik at det er enda større sjanse for å ta «feil» glass.
Vurderer å endre design
– Synes dere glassene er tydelig forskjellige?
– Vi er enige i at designet på glassene er ganske likt og kunne kanskje vært mer differensiert, og oppfordrer Nettavisen til å bringe dette videre til leverandør Orkla. Vi kommer også til å gi dette innspillet til Orkla, sier Hynne i Meny.
– Har dere forståelse for at det kan være lett å ta feil glass?
– Ja, vi ser at disse glassene kan forveksles og oppfordrer våre kunder til å følge godt med på alle prisetiketter når de handler, inkludert det å sjekke kiloprisene, sier Hynne.
Siste: Nora-eier Orkla sier de vil vurdere å gjøre det lettere å se forskjell på glassene.