FAGERNES: I Innlandet var det 27 per 100.000 som tok sitt eget liv i 2021. Det var 21 menn og 6 kvinner. Det opplyser Folkehelseinstituttet.
Lørdag skal dette markeres på Fagernes. Det er organisasjonen Leve som står bak arrangementet på kveldstid på Skiferplassen.
Denne kvelden blir det altså lystenning for å minnes de som har tatt sitt eget liv.
Dyster statistikk for Valdres: – Det er helt klart flest menn som tar sitt eget liv
Tenner lys
«Alle er velkomne til å tenne lys. Lysene skal brenne for nære og kjente som har tatt sitt eget liv. Å skape håp gjennom handling», skriver Leve.
Programmet er en appell ved fjellprest Eli Vatn, noen ord ved kommunepsykolog Mikkel Glimsdal og ved etterlatt Roar Nyholt.
Også Kirkens SOS skal bidra i programmet, mens Gyda Grøndalen og Olav Tronrud står for det musikalske innslaget.
Flest menn tar sitt liv
Da Folkehelseinstituttet la fram selvmordstallene for 2021 i Dødsårsaksregisteret, så viste det at totalt 658 nordmenn tok sitt eget liv i 2021.
– Dette er en dårlig nyhet, og langt unna både vår og Regjeringens nullvisjon for selvmord i Norge, sier generalsekretær i Leve – landsforeningen for etterlatte ved selvmord, Knut Harald Ulland, til NTB.
Dette teamet står klare til å hjelpe: – «Ta det som en mann» eller «menn gråter ikke» er klassiske sitater. Menn må også tørre å være åpne, for det er et håp.
Det er flest menn som tar sitt eget liv, og det var det også i 2021. Totalt 482 menn døde i selvmord i fjor. Ikke siden 1990-tallet har tallet vært like høgt.
– At mange velger å ta sitt eget liv, skyldes kompliserte og sammensatte faktorer, men vi må sette søkelyset på menn. Gutter og menn må lære å snakke om følelser, gjerne fra de er små, men det er mulig å lære det også i voksen alder, fortsetter Ulland.
Psykisk helse: – Vi har et spesielt fokus på gutta, sier helserådgiver Toril Olvik og rektor Kari Rustad
Pandemien ga ikke selvmordsøkning
At nedgangen i antall selvmord årlig har stoppet opp, kan ha en naturlig forklaring, tror forsker ved Nasjonalt senter for selvmordsforskning og – forebygging, Johan Siqveland.
– Vi fikk satt i verk en del tiltak på 1980- og 1990-tallet som hadde effekt. Dermed blir veien videre, for å få tallene ytterligere ned, tyngre å gå, sier han til NTB.
Forskeren trekker i intervjuet blant annet fram at nye medisiner mot depresjon som kom for salg på 90-tallet var mindre giftige enn de som var brukt før – dermed var det vanskeligere å overdose på dem.
I tillegg ble det strammet inn på hvor mye medisiner som ble skrevet ut til pasienter på en gang, samt at en del medisiner kom i mindre pakninger.
– Totalt sett fikk vi strammet inn på en del metoder, forteller han.
Forklarer ikke alle selvmord
Siqveland understreker at psykiske lidelser ikke forklarer alle selvmord som skjer, men at de er en del av bildet.
– Siden 2000-tallet har det heller ikke skjedd noe banebrytende på behandlingsfronten av psykiske lidelser, dermed er det heller ingen grunn til at tallene på selvmord skal gå drastisk ned av seg selv, sier han. Men legger til at det er viktig at regjeringen følger opp løftene i handlingsplanen med konkrete tiltak.