Gå til sidens hovedinnhold

Åge Hovengen til minne

Artikkelen er over 2 år gammel

Min svært god venn, og en stor pådriver for Stiftelsen Rettferd for taperne,- Åge Hovengen, Vestre Slidre, døde fredag 19 Oktober, godt over 90 år gammel.

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Jeg har hatt Åge om venn siden 1981, og jeg fikk stor respekt for han, Åge nøt alles tillit. Det ble et tilfredsfullt og alltid hyggelig samvær mellom oss, og Åge og jeg samarbeidet meget godt. For meg ble han en verdig høvding, og en som alle kom godt overens med.

Da jeg stiftet Stiftelsen Rettferd for taperne i September 1993, så ble Åge en sentral skikkelse under møtet på Gjøvik. Sammen med Knut Korsæth og Inger Enger, stiftet vi taperforeningen under visjonen: Rettferd! Åge satt som styre- medlem i to perioder(6 år), arbeidsutvalget, han satt i valgkomiteen og han deltok ofte i møter både i Stortinget, i regjeringen og blant spesielt mennesker med stor sans for rettferdighet. Han ble utnevnt som æresmedlem i stiftelsen.

Åge Hovengen bidro svært viktig i arbeidet med å skaffe økonomi til taper- foreningen, og han fikk statsråd Magnhild Meltveit Kleppa til å bevilge to store beløp over 2 år. Åge var den lille manns advokat, og gjennom de 16 årene han satt på Stortinget for Det Norske Arbeiderparti, kjempe han også sterkt for små- kårsfolket. Han tålte ikke urettferdighet, og han var alltid oppriktig og ærlig.

Han var svært opptatt av Slidreøya, og bidro til at de fikk bygget en egen idrettshall der. Åge eide stor respekt for de som falt utenfor i samfunnet, og hans sterke engasjement i taperforeningen, og den store innsatsen han utførte for taperne i samfunnet, avtvinger stor respekt og ære. Her brukte han mye tid og energi på medlemmene i Stiftelsen Rettferd for taperne.

Åge Hovengen ble min nærmeste venn gjennom 37 år! Han gjestet Anne Marie og meg gjennom mange år, og det var ikke uvanlig at han hadde med seg fisk og rakørret når han kom på besøk i Vokksgata på Dokka. Det var tvers igjennom hyggelige stunder da Åge kom, og vi diskuterte mangt og meget, og vi ble som oftest veldig enige. Dessverre ble Åge for noen år siden utsatt for et hjerneslag, og det gjorde at han ikke ble like ofte å få besøk av. Han fikk også vanskeligheter med å snakke, men vi forsto han som oftest som en mann med meninger og meningers mot, og velvilje. Jeg lærte mye av Åge, og jeg har mye å takke han for!

Det var helt utrolig, men 90-åringen Åge, møtte opp på 25 års- jubileet til Stiftelsen Rettfferd for taperne på Gjøvik etter 25 års medlemsskap der, 15. September. Det gledet meg meget at Åge kom, og jubilanten satte stor pris på hans besøk. Det var støttekontakten Gunnar Breivik som tok med seg Åge til jubileet og det var han som holdt talen som Åge Hovengen hadde skrevet. Det satte alle stor pris på, og dette ble hans siste personlige kontakt med taperforeningen og med meg.

Jeg har hatt stor glede og oppmuntring av å besøke Margit og Åge på deres Øvre Kaarstad, deres gode og hyggelige hjem siden 1955. Men etter at de fikk egen leilighet i Sjukeheimsvegen 17, har Anne Marie og jeg også fått være deres gjester der. Åge ble de siste årene av sitt liv, utsatt for en langvarig sykdom, og det førte til hans død, 19.Oktober. Vi føler sterkt på savnet av Åge, men jeg vet at hans sykdom ikke var noe å leve med, og dødsfallet kom ikke overraskende.

Mine varme tanker går til Margit, Inger, Ola og Mari, og øvrig familie. Jeg lyser fred over Åges gode minne, og takker for alle åra sammen!

Ola Ødegaard, Dokka.

Kommentarer til denne saken