Gå til sidens hovedinnhold

Nå trenger vil lokale, tilpassa koronatiltak

Før helga skal regjeringa komme med nye tiltak mot omikron-smitta. Det er på tide å lempe på de nasjonale tiltaka.

Leiar Dette er ein leiar. Leiaren gir uttrykk for avisa si haldning.

I desember stengte deler av Norge ned igjen. Arbeidstakere ble sendt på heimekontor, det ble forbudt å skjenke alkohol på utesteder og rødt nivå ble innført i videregående skole. Disse, og flere andre tiltak, skulle bremse spredninga av omikron-viruset inntil vi hadde mer kunnskap om sjukdomsforløpet for de som blir smitta av omikron.

Når regjeringa denne uka skal komme med nye tiltak, må flere av de nasjonale tiltaka fjernes. Tiltak for å bremse koronasmitta må settes inn der det er behov for det, lokalt og regionalt. Og det må være de rette tiltaka som blir brukt.

I Valdres har i skrivende stund 7377 personer fått «boosterdosa». Altså har over halvparten av de som er vaksinerte allerede fått dose 3 med Pfeizer eller Moderna. Ved sjukehusa i Innlandet er akkurat nå 10 pasienter innlagt på grunn av koronasmitte. Søndag var 257 covid-pasienter innlagt ved sjukehusa i Norge, ifølge tall fra VG. 93 av disse var innlagt på intensivavdelingene.

Tallene burde tilsi at det nå må sees på lokale og regionale tiltak i stedet for nasjonale. At det skal være behov for hjemmekontor i en region som Valdres, der det store flertallet kjører bil til jobb og bedriftene eller kommunene kan legge til rette for å være på kontoret, er ikke til å tro.

Helsedirektør Bjørn Guldvog skal i et internt notat forrige uke ha bedt om «tilstrekkelige nasjonale tiltak» til å flate ut en forestående smittebølge, skriver VG. 172 kommuner har rapportert om «utfordrende eller kritisk tilgang» på helsepersonell. Men likevel, etter å ha levd med koronapandemien i snart to år, vet vi ikke om de tiltaka som ble innført før jul, er de rette for å bremse smitta. Vaksinen virker mot utvikling av alvorlig sjukdomsforløp. Trengs det da så strenge karanteneregler som vi har nå?

Siden mars 2020 har vi trofast lytta til regjeringa og helsestyresmaktene. Vi har murt oss inne. Droppa å besøke eldre slektninger. Tilpassa oss strenge smittevernrutiner på jobb, skole og fritid. Bransjer, som utelivsbransjen, reiselivet og kulturlivet, har knapt lav omsetning og besøkstall. Tiltaka mot barn og unge har vært strenge, og spesielt har de gått ut over barn med særlige behov. Blant anna.

Vi har gjort det for å beskytte de svakeste, de eldste, de i risikogruppa, de som jobber i helsevesenet. Vi skulle spare liv mens vi venta på vaksinen, at mange nok personer fikk mange nok vaksinedoser. Nå argumenterer statsminister Jonas Gahr Støre om at vi gjør det for «å beskytte befolkningen i stort». Strengt tatt er det vel det vi har gjort i snart to år. Men med statsministerens begrunnelse kan tiltaka komme til å vare i hele vinter. Da må de tilpasses det reelle behovet.

Kommentarer til denne saken