Gå til sidens hovedinnhold

Når skal det bygges ned matjord?

Hvor går grensa for hvor mye matjord som kan bygges ned? 500 mål? 150 mål? Eller 1,8 mål?

Leder Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for avisens holdning.

I mange spørsmål i lokalpolitikken møter politikerne seg sjøl i døra. Det kan være kryssende interesser mellom det politiske vervet og interesser hos seg sjøl, familien eller nære venner. Eller lokale politikere vedtar politikk som er i strid med partiet nasjonale program.

Statsforvaltaren gjorde om vedtaket til Øystre Slidre kommune: – Eg er skuffa, men ikkje overraska

Slik som det nå er i Øystre Slidre kommune. Der har formannskapet med Senterpartiet i spissen sagt ja til husbygging på dyrka mark. Nasjonalt jobber Sp for et strengt jordvern, for at jordverninteressene skal stå over andre interesser, som bygging av veg og hus, for at det nasjonalt ikke skal bygges ned mer enn 2000 dekar per år, og for at et tilsvarende område som blir bygd ned, skal nydyrkes et anna sted.

Kommunen tok ikkje klaga til følgje. No skal settefylkesmannen avgjere saka, for fylkesmannen sjølv er inhabil

I Volbu søkte ekteparet Else Margrete Løvås Eggen og Kjell Erik Eggen om å få fradele 2,7 mål tomt for å bygge hus. Området ligger i LNF-området, og da må det søkes om dispensasjon fra kommuneplanen. Først sa rådmannen nei, så sa Fylkesmannen nei, med bakgrunn i at det ville bli «liggjande ein fritt omsetteleg bustadtomt i eit landbruksområde». Området ble seinere redusert til 1,8 mål.

Kommunen tek ikkje klaga til følgje. No skal Fylkesmannen avgjere om Kjell Erik og Else får byggje hus i Volbu

Men der Fylkesmannen mente at det er uheldig å bygge ned dyrka mark «bit for bit», og at ei nedbygging med boligformål kan skape presedens, vart det full støtte fra formannskapet i kommunen. Det er helt greit for Sp i Øystre Slidre å bygge ned landbruksjord.

Fylkesmannen mente også at området er godt egna beitemark, mens formannskapet mente at «arealet er lite eigna til jordbruksproduksjon og busetnad på tomta vil i liten grad vera i konflikt med jordbruksdrifta i området». Fylkesmannen mente blant annet at om denne søknaden ble innvilga, måtte tilsvarende søknader i framtida også bli innvilga. Og da er vi i gang – prinsippene er knesatt.

Fylkesmannen og to naboer klaga på vedtaket fra formannskapet, men formannskapet tok ikke klagene til følge. Derfor ble saka oversendt Statsforvalteren i Viken for endelig avgjørelse. Der ble søknaden om å få fradele 1,8 mål avslått. Avgjørelsen er endelig.

Kjell Erik Eg­gen (72) og Else Mar­gre­the Løv­ås Eg­gen (66) in­vi­te­rer Fyl­kes­man­nen til Vol­bu, sam­ti­dig som dei sva­rar på kri­tik­ken i kla­ge­sa­ka: – Her er det bratt, ulendt og mykje stein

Der kommunepolitikerne ikke har evna å holde fanen høgt for en så skrinn nasjonal ressurs som jord vi kan dyrke mat til dyra våre eller oss sjøl på, er det bra at Statsforvalteren holder en mer prinsipiell linje. Statsforvalteren er også befriende tydelig i avslaget sitt. Fradelinga vil utgjøre et vesentlig tap av «samfunnsviktige jordressursar», og mener at nedbygging av slike areal må ha «særs stor samfunnsnytte for å kunne vege opp for tapet».

Det finnes stadig nye og gode grunner for å bygge ned matjord eller beiteområder, om det er bolighus, vegbygging eller hyttefelt. Også i den pågående saka om utbygging av Liahaugstølen på Beitostølen står interesser opp mot hverandre. Og Sp kan møte seg sjøl i døra – igjen.

Kommentarer til denne saken