Kronikk Dette er ein kronikk, skrive av ein ekstern bidragsytar. Kronikken gir uttrykk for skribenten sine haldningar.
Vi må bli mindre avhengige av å bygge ned natur. For eksempel ved å skape forutsigbare rammer for bygg og anlegg med minst mulig naturtap, legge til rette for et lønnsomt reiseliv uten massivt volum av gjester, vi må skape flere arbeidsplasser innenfor kultur, teknologi, sosiale tjenester, energi, mobilitet og matproduksjon. Vi må forstå de utfordringene vi står i, og unngå utviklingsprosjekter som gjør at samfunnsutfordringene vi allerede står i eskalerer.
Det ble nylig avholdt en hyttedebatt i Vang hvor avisa Valdres i ettertid har sitert meg på at vi ikke trenger flere arbeidsplasser i Valdres. Det er bare tull. For øyeblikket er jeg riktignok mer bekymret for at vi sliter med å besette de stillingene som allerede finnes.
Debatt om utbygginga på Tyinkrysset – Filefjell: – Vi veit at de ikkje har kome hit for å vera snille med oss, men drive butikk
Bakteppet for hyttedebatten er at kommunestyret i Vang har regulert arealer som åpner for utbygging av minimum 2500 nye hytter i hittil urørt natur. Utbyggeren Fredensborg fritid sier selv at de har et evighetsperspektiv på Filefjell. Det betyr at de planlegger å bygge ned fjellområdet i tiår framover.
Etterlatt inntrykk etter hyttedebatten i Vang er at politikere, grunneiere og næringsliv har fått næringspanikk og ønsker vekst i reiseliv, bygg og anlegg. Et hovedargument er at vi trenger mange flere arbeidsplasser. I Valdres er arbeidsledigheten på rekordlave 1,1 prosent. Både privat og offentlig sektor skriker etter kompetanse og arbeidskraft. Vi står overfor en bemanningskrise i helsesektoren som mange allerede er bekymret for. Sterk vekst i reiselivsnæringen vil forsterke problemet.
Alle som til enhver tid oppholder seg i kommunen har rett på offentlige helsetjenester. Mens bemanningskrisen i helsesektoren vokser, ivrer politikerne etter å bosette flere pensjonister på fjellet. Hva med å heller sette fokus på boligkrisen som Vang og Valdres allerede står i?
Hva så med lønnsomheten og de kommunale inntektene fra reiselivssatsingen?
I Vang har vi brukt minimum 130 millioner kroner på infrastruktur til reiselivsnæringen de siste 20 årene. Skatteinntektene fra reiseliv var i 2021 på 800 000 kroner ifølge NHO Reiseliv.
Erfaringstall fra store reiselivskommuner viser at reiselivsnæringen bidrar til større lønnsforskjeller og flere midlertidige ansatte. Arbeidsplasser som er sårbare for konjunkturer og kriser. Pandemien viste oss at fjellkommuner med ensrettet satsing på reiseliv slet med permitteringer og høy arbeidsledighet. Vil vi egentlig dit?
Fredensborg fritid forteller at de skal utvikle en bærekraftig helårsdestinasjon i Vang. Alle bifaller at dette er viktig, og mange ser ut til å slå seg til ro med at bærekraftsperspektivet nå er ivaretatt. Jeg støtter alle som ønsker å jobbe med konkrete tiltak for å svare på bærekraftsmålene, men vi i Vang må vise lederskap når naturen og våre felles interesser skal ivaretas. Den oppgaven må aldri overlates alene til de som tjener penger på å selge eiendommen.
I landstoppen på byggetillatelse til nye hytter – og hyttene blir stadig større
Vang kommune var i 2021 med på å vedta at Valdres skal være en del av sertifiseringsordningen Bærekraftig reisemål. En sertifiseringsprosess som forplikter regionen, kommunen, politikere, innbyggere og næringsliv til å jobbe aktivt med de 17 bærekraftsmålene til FN.
Hovedessensen ved FNs bærekraftsmål er å stoppe naturnedbyggingen og klimaendringene. For å få til det trenger vi et mangfoldig næringsliv som bygges på prinsipper om lavest mulig klimaavtrykk og minst mulig bruk av naturressurser. Vi har ansvaret for å ivareta og styrke økosystemene og er avhengige av og gjøre tiltak som sikrer livsvilkår og leveområder til planter og dyreliv.
Vi ser skremmende eksempler på det motsatte. Temperaturen i Gjende har steget med 2,5 grad som følge av klimaendringer. Den brutale konsekvensen er Gjendeflua dør og fiskebestanden sulter.
For fire år siden vedtok Vang kommune at vi skulle lage en klimaplan og igangsette tiltak for å redusere egne utslipp. Ingenting har skjedd.
Tidenes avtale er landa på Filefjell
De som ivrer for rask og ekspansiv utbygging snakker gjerne med utestemme, så det er kanskje ikke så rart at det er deres interesser som oftest blir ivaretatt. Det helhetlige og langsiktige perspektivet blir sjelden diskutert. De som ønsker å verne naturen må vinne kampen hver eneste dag, hvert eneste år, mens utbyggere kun trenger å vinne kampen en dag, ett år. Resultatet er at naturen bygges ned, vedtak for vedtak.
Vang kommune er rik på penger og pågangsmot. Politisk har vi tid til å tenke smart og langsiktig. Hvilken type verdiskaping ønsker vi oss, og hvilke konsekvenser vil det ha? Et eskalerende utbyggingstempo i fjellet vil påføre kommunen store infrastrukturkostnader og forsterke presset på lovpålagte tjenester, for eksempel innenfor helse, det vil skape større lønnsforskjeller, flere midlertidige ansettelser og et mer ensrettet og sårbart næringsliv. Klimagassutslippene vil fly i taket og naturen bygges ned i et stadig høyere tempo. Er det virkelig det vi ønsker oss?
Hvordan er forholdet mellom deltids- og heltidsinnbyggerne? – De har altså et hjem her, i tillegg til der de bor. Jeg derimot er bare her og har ikke én egen bolig en gang. Og så skal de si at jeg er avhengig av dem?
Jeg jobber til daglig med bærekraftig omstilling og ser kommuner og næringer som griper fatt i klima- og naturkrisen på alvor. Virksomheter som finner ut hva de kan gjøre for å kutte utslipp, redusere ressursbruken og minimere naturtapet. Oppløftende arbeid der virksomheter selv setter en ny og bærekraftig kurs og jobber fram lokale løsninger på globale problemer. Det starter alltid med en erkjennelse av at private og offentlige aktører selv må være en del av løsningen, det starter aldri med å legge ansvaret over på noen andre.
Tall og fakta er hentet fra offentlige dokumenter i Vang kommune, NHO Reiseliv og NAV.
«Hyttene i fjellheimen blir stadig fleire. Når er det nok?»
