Reguleringsplanen for Skjenhauglie på Beitostølen er nå lagt ut til offentlig ettersyn.

I Statsforvalterens høringsuttalelse 9. mai 2022 er det fastslått at kommunen ikke kan kople flere fritidsboliger til avløpsanlegget på Beitostølen før Beito renseanlegg er i stand til å motta mer avløpsvann. Statsforvalteren viser til at renseanlegget i Beito allerede er overbelastet når det er høysesong, og med dette allerede bryter gjeldende utslippstillatelse.

Når Statsforvalteren likevel åpner for at planarbeidet kan fortsette, må kommunen klargjøre for utbygger at kostnader utbygger pådrar seg i det videre planarbeidet skjer for utbyggers eget ansvar og egen risiko så lenge renseanlegget i Beito ikke lovlig kan motta de økte utslippene utbygging av Skjenhauglie vil innebære.

Eventuell igangsettingstillatelse for utbygging av Skjenhauglie må ikke gis før kommunen vet at Beito renseanlegg vil bli utbygd, når nytt anlegg vil stå ferdig, og at anlegget da vil ha tilstrekkelig kapasitet til å håndtere utslipp fra Skjenhauglie – også i høysesongene.

I brevet 9. mai i fjor forutsatte Statsforvalteren at nasjonale og regionale forventninger til kommunal planlegging ble ivaretatt i det videre planarbeidet som gjelder Skjenhauglie. Når det særlig gjelder nasjonale forventninger, minner jeg om FNs nye naturavtale med tittelen Kunming-Montreal Global Biodiversity Framework som ble vedtatt 19. desember 2022.

Avtalen er like viktig for naturen som Paris-avtalen er for klimaet og omtales derfor som naturens Paris-avtale. De to avtalene henger nært sammen. Det er alminnelig enighet blant forskere om at naturvern er nødvendig for å bremse global oppvarming.

Norge med statsråd Espen Barth Eide i spissen var blant de mest aktive pådriverne for at FNs naturavtale skulle blir mest mulig konkret og forpliktende, og lyktes et godt stykke på vei. Avtalens overordnete mål er å stoppe naturødeleggelsene på jorda og restaurere mye ødelagt natur innen 2030.

Den lister opp en rekke mål - «targets» - som landene som har undertegnet avtalen forplikter seg til å følge opp, og vil bli målt på. Den forrige globale naturavtalen, vedtatt i 2010 hadde som mål å verne 17 prosent av klodens natur. Montreal-avtalen av 2022 opererer med et 30-prosentmål. Innen 2030 skal 30 prosent av all natur på land, hav, innsjøer og elver vernes eller bevares på annen måte. Det er allerede klart at Norge må verne og beskytte langt mer natur for å oppfylle avtalen. Innen 2030 skal også 30 prosent av all natur som er ødelagt være restaurert.

Et viktig poeng å merke seg for en fjellkommune som Øystre Slidre er at avtalen krever at vernet skal være representativt. Det betyr konkret at kommunen ikke kan bruke vedtatt vern av høyfjellsterreng som argument for å utbygge randsonen nedenfor eller lavereliggende skogsområder. Skjenhauglie ligger i randsonen.

Effektiv nasjonal oppfølgning av Montrealavtalen krever at det tenkes globalt og handles lokalt. Valdres er ikke noe unntak. Som fjellkommune med ansvar for en betydelig randsone mot høyfjellet – derunder på Beitostølen – vil Øystre Slidre måtte rette fokus mot alle de av avtalens mål som er relevante for slike områder.

Det dreier seg om særlig sårbart terreng. I mai 2019 kom en dramatisk rapport fra Det internasjonale naturpanelet (IPBS). Nesten 10 prosent av verdens plante- og dyrearter er i realiteten allerede utryddet. I februar 2022 slo FNs klimapanel fast at det er umulig å bremse global oppvarming uten at naturødeleggelsene stoppes. Mellom 30 og 50 prosent av verdens landområder, innsjøer og hav må få et effektivt og reelt vern, skrev panelet.

Naturvern og bevaring og restaurering av ødelagt natur er i den store sammenheng enkle og rimelige klimatiltak. Og som statsråd Barth Eide sier: «Naturen klarer det utrolige bare den for lov til å være natur». Det er slik Øystre Slidre kommune må tenke når den skal behandle reguleringsplanen for Skjenhauglie.

I et så sårbart område som på Beitostølen må kommunen ikke sette hensynet til lokalt næringsliv og inntekter i kommunekassa øverst på prioriteringslista. For hver kvadratmeter natur med dyre- og planteliv og evne til karbonfangst må kommunen vurdere nedbygging av natur i Skjenhauglie opp mot natur- og klimahensyn og de konkrete nasjonale forpliktelser til å verne/bevare natur som Norge som nasjon nå har påtatt seg i Montrealavtalen.

Når administrasjonen og formannskapet behandler høringsuttalelsene om utbygging i Skjenhauglie bør de repetere statsråd Barth Eides innlegg «Å ta vare på naturen hjelper oss til å løse klimaproblemene» i avisa Valdres 11. august 2022. Der slår han fast at vi må øke lagringen av karbon i bl.a. matjord og skog. Han skriver også at slåttemark og beitemark er viktige for utbredelsen av pollinerende innsekter. Vi må videreutvikle en bærekraftig forvaltning av naturen.

I regueringsplanen for Skjenhauglie datert 23.06.2022 finner jeg lite om klima og naturvern. Under punkt 1.5 Klima står det at det skal benyttes solpaneler/solceller og brukes bærekraftige materialer for å redusere klimagassutslipp, men det står ikke noe om hvordan effekten av slike tiltak er målt eller vurdert i forhold til den reduserte karbonfangst som nedbyggingen av natur i Skjenhauglie vil innebære.

Det framgår klart av fotografi av utbyggingsområdet at en god del løvskog og betydelige arealer med matjord vil gå tapt. Jeg finner ingen opplysninger i reguleringsplanen om hvilket biologiske mangfold som eventuelt vil tapt, bare en opplysning om at tiltaket ikke berører områder som er vernet eller er foreslått vernet.

Selv om kommunen betrakter utbygging av Skjenhauglie som fortetting, og i så måte i tråd med nasjonale føringer, innebærer ikke dette at kommunen kan unnlate å vurdere tiltakets effekt i forhold til klima og natur når utbygging skal skje i randsonen rett under fjellgrensa. Her må kommunen vurdere utbyggingen opp mot forpliktelser i forhold til både Paris-avtalen og Montreal-avtalen.

Hvis Øystre Slidre kommune ikke er sikker på hva disse forpliktelsene innebærer, må den rådføre seg med nasjonale fagmyndigheter.

På ett punkt må slik rådføring likevel være overflødig: Det er åpenbart at nedbygging av matjord og annen dyrkbar jord i Skjenhauglie vil være i strid med nasjonale interesser så vel som internasjonale forpliktelser. Slike arealer må derfor skånes dersom utbygging skjer.

På bakgrunn av det som har kommet fram i arbeidet med kommuneplanens arealdel kan det stilles et stort spørsmålstegn ved nødvendigheten av å bygge ut Skjenhauglie.

Dersom kommunen mener utbyggingen er nødvendig, imøteses nærmere dokumentasjon for dette. Kommunen må også redegjøre nærmere for hvorfor den eventuelt mener utbyggingen i Skjenhauglie ikke kan skje i et annet område nær sentrum med mindre sårbart terreng..