En forsterka distriktspolitikk er en av AP/Sp-regjeringens viktigste saker. Flere partier er velkommen etter – også Frp. Men avstanden mellom hva Frp gjorde i regjering og sier de skal gjøre utenfor, er så stor at det er vanskelig å ta det seriøst.

Les også

Hvor blir det av distriktspolitikken til regjeringen?

De siste årene har det skjedd en sentralisering i Norge og en nedprioritering av distrikta. Nedleggelse av offentlige kontorer, flytting av arbeidsplasser, fraflytting, skattekutt og kutt i ordninger som skal skape arbeidsplasser og gode lokalsamfunn, har sin del av skylden for det.

Det er viktig at vi har en regjering og politikere som snur utviklinga for å skape vekst i hele landet, og passer på at det er lik tilgang til velferdstjenester uansett hvor du bor. Politikere som krangler om hva som har skjedd bidrar ikke til å ta hele landet i bruk. Men når FrP som til de grader har bidratt til nedbygging og sentralisering påstår noe annet, er det viktig å minne om hva som faktisk har skjedd.

Fordi det er ikke lenge siden Frp satt i regjering og forsvarte nedprioritering av jordbruket, halveringen av støtte til flere initiativ for å skape aktiviteter i distriktene, stille krav til kommunene uten at penger fulgte med. Og med en nedprioritering av ressurskrevende tjenester har de gjennom åtte år gitt kommunene en ekstraregning på 1,5 milliarder kroner til å hjelpe noen av de mest sårbare i samfunnet.

De har støtta opp om et snegle-tempo for utbygging av bredbånd, og foreslo først å gjøre noe med fergeprisen etter at AP lovet å halvere prisen. De målretta midlene til distrikts- og regionalpolitikken ble kutta med en milliard kroner i forrige regjeringstid.

For Arbeiderpartiet er det flere grep som er viktige for en mer aktiv distriktspolitikk. Alle skal ha lik tilgang til tjenester uavhengig hvor du bor i Norge. Da er det viktigste å styrke kommuneøkonomien og legge til rette for at kommunene kan lage gode velferdstilbud til sine innbyggere. De fleste viktige tjenestene i livene våre er i kommunen vi bor.

For det andre må vi stoppe utviklingen med å flytte statlige tjenester til tettbygde strøk. Som ett av flere tiltak skal vi i gang med «nærtjenestesentre» hvor vi samlokaliserer statlige tjenester, som utstedelse av pass og førerkort, som kan gi kort vei til tjenester som juridisk rådgivning og lokale servicetorg. Rettslige problemstillinger bør du kunne få hjelp til nærmere der du bor.

For det tredje er det like viktig for bedriftslederen som for tenåringen som vokser opp i en distriktskommune at det er god tilgang på internett. Hele landet må ha høykapasitets internett, derfor vil vi gjøre det til en rettighet på lik linje med strøm, og sikre at alle husstander der det bor fastboende skal ha tilgang til høyhastighetsbredbånd innen 2025. Vi har allerede økt innsatsen på bredbånd i statsbudsjettet for 2022.

For det fjerde må vi gjøre mer for å bygge opp et godt næringsliv i hele landet med grønne varige arbeidsplasser der folk bor. Vi setter derfor et mål om å øke eksporten med 50 prosent utenom olje og gass. Skal vi nå dette målet er det viktig at prosjekter som Forestia i Våler lykkes. Vi trenger mer klimavennlig industri og denne bedriften mottok nylig 80 mill. kroner fra Innovasjon Norge. Lykkes Forestia med å ta i bruk sagflisrester fra brukte trematerialer kan vi få 100 nye grønne arbeidsplasser til å lage gulv, vegger og tak til byggenæringen. Et godt konkret eksempel på hva vi mener med at det skal lages flere grønne arbeidsplasser i hele landet som vil gi spredt bosetting og bebyggelse.

Skal vi lykkes med å skape flere arbeidsplasser, må vi også ha utdanning som sikrer riktig kompetanse. Med mer desentralisert utdanning og styrka satsing på yrkesfag skal denne regjeringa legge godt til rette for både ungdommene våre og det som næringslivet etterspør.

Denne uka ble det også kjent at regjeringen følger opp Hurdalsplattformen med å innføre gratis ferje på strekninger med under 100 000 biler i årstrafikk som vil bety mye for bosetting, næringsliv over hele landet. I tillegg har vi styrka pendlernes kår.

Statens tilbud i jordbruksoppgjøret har ført partene til forhandlingsbordet og i juni har vi på Stortinget muligheten til å vedta et jordbruksoppgjør som viser at vi satser på landbruket og norsk matproduksjon.

Frp og Njåstads ord faller på egen urimelighet. Denne regjeringen er godt i gang med å utvikle en ny og forsterka distriktspolitikk. Snart kommer også en egen stortingsmelding om distriktspolitikk. Med sin plutselige interesse for distrikta har Njåstad mye å se fram til.