Noe så uendelig trist

Vi skulle vært ferdig med Byfanten. Vi skulle vært i gang med Tjuvstarten. Og gledet oss til selve dagen. Men slik ser det ut i Fagernes klokka 12. Det er så uendelig trist.

DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Fagernes: Nå skulle vi i avisa vært i gang med å pakke aviser til morgendagen. Og siste utgave av Valdresmagasinet. Det skulle yret av spenning. Har vi nok kringle til alle som kommer innom standen vår? Har vi nok ungdommer på plass i morgen til å koke kaffe og løpe frem og tilbake med nye forsyninger? Vil hyttefolkene være like hyggelige som de pleier? Vil de skryte av magasinet og delta i konkurranse? Vil det kommer lystige herrer med rare hatter og kasse på ryggen? Vil de være bitte litt ekstra blide sånn i 16-tiden? Vil køene foran rakfiskbodene være like lange som de pleier? Vil vi rekke å få oss en elgburger mellom slagene? Hvor mange aviser vil vi rekke å dele ut til forbipasserende? Kommer han hyttegjesten vi kjenner fra 30 år tilbake innom for å slå av en prat?

Ikke noe av dette skjer i år. Korona stopper alt. Ikke et telt er å se. Ikke en bod. Ingen i seniorgjengen er ute med målebånd for å merke opp de siste bodene. Rakfiskgeneralen er ikke i gata. Det er tomt. Dødt. Stille. Kjeeeeeeedelig.

Forholdene hadde vært så fantastiske for en rakfiskhelg. Det er meldt fortsatt mildt og pent vær. Ikke et snøfnugg er å se.

Kjære alle sammen, vi savner dere intenst. Vi håper så inderlig at verden er i vater igjen neste år. At USA har fått en president som oppfører seg som en. Og at pandemien er slått ned. Og at ungene våre kan gå på skole og jobb, at vi kan reise hvor vi vil uten angst for å komme hjem med smitte. Og at det lukter rakfisk og mat i gatene våre den første helgen i november. Kjære alle sammen. Vi ønsker dere en nydelig helg, hvor dere enn befinner dere. Ta vare på hverandre. Og, beklager maset: hold avstand og bruk mer sprit utvortes enn innvortes i år.

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken