(NETTAVISEN): Torsdag skrev Nettavisen at Statnett anslår opp mot 20 prosent sannsynlighet for strømrasjonering fremover.

I Sørvest-Norge er det fare for at situasjonen kan gå fra nivået «stram» til «anstrengt.» Det betyr i så fall mellom 20 og 50 prosent sannsynlighet for rasjonering.

Det er Olje- og energidepartementet (OED) som kan erklære rasjonering av kraft. Dette blir i så tilfelle utført av nettselskapene, på ordre fra NVE.

Nå beroliger sistnevnte bekymrede nordmenn.

– Lite sannsynlig

– Det er veldig liten sannsynlighet for rasjonering slik prognosene ser ut i dag, sier senioringeniør i NVE, Mette Eltvik Henriksen, til Nettavisen fredag, og legger til:

– Mye kan endre seg de neste månedene. Vi kan få mye regn gjennom sommeren og høsten, og situasjonen kan normaliseres internasjonalt. Men som samfunn bør vi også være forberedt på et scenario der det motsatte kan skje. Derfor har vi bedt Statnett utrede ulike tiltak for en anstrengt situasjon, og vi har bedt de lokale nettselskapene gå gjennom sine rutiner for rasjonering. Det er også greit å understreke at det ikke er snakk om eventuell strømrasjonering før til våren neste år.

Hun bekrefter også at Fjordkrafts forklaring til Nettavisen, om hvordan strømrasjonering eventuelt vil foregå, stemmer.

– Dette kan foregå på flere måter. Industrien kan bli bedt om å koble ut forbruk først, det kan bli sonevise utkoblinger deler av døgnet, eller kundene kan få en maksimal mengde (rasjon) strøm som de kan bruke pr dag/uke/mnd, sa kommunikasjonsrådgiver i Fjordkraft, Frode Fjellstad, til Nettavisen torsdag.

Dette er kraftrasjonering i praksis

Fakta om kraftrasjonering, fra NVE:

Norge er et land der strømproduksjon er avhengig av vannkraft. Dette gjør at man er avhengig av å få tilført nok vann i magasinene eller ha tilstrekkelig import for å ha tilstrekkelig energi gjennom vinteren. Sannsynligheten for å få energimangel er ansett som svært lav. Markedet fungerer så godt at det må svært spesielle forhold til for at det oppstår energimangel. Dersom det, i ekstraordinære tilfeller, ikke er tilstrekkelig energi tilgjengelig kan Olje- og energidepartementet (OED) erklære kraftrasjonering.

Kraftrasjonering innebærer tvungen reduksjon av forbruk. På fagspråk kalles det tvangsmessige leveringsinnskrenkninger og vil kunne berøre alle husholdninger og samfunnskritiske funksjoner. Prinsipper for gjennomføring av en kraftrasjonering er gitt av kraftrasjoneringsforskriften. Tvangsmessige leveringsinnskrenkninger kan gjennomføres på to måter; kvoterasjonering og sonevis roterende utkobling.

Kvoterasjonering
Kvoterasjonering foregår ved at rasjoneringsmyndigheten (NVE) vedtar at forbruket innenfor et område må reduseres med en viss andel. Nettselskapene må da tildele hver enkelt sluttbruker en kvote, det vil si et visst antall kWh som kan disponeres innenfor et gitt tidsrom.

Dersom forbrukeren bruker mer strøm enn tildelt kvote, skal det betales en avskrekkende høy pris for overforbruket. En såkalt rasjoneringstariff.

Hver enkelt husholdning må da selv følge med på sitt forbruk og ta ansvar for å overholde kvoten. Det er lagt opp til at nettselskapene i en kvoterasjonering intensifierer sine kontroller av måleutstyr, men først og fremst er kvoterasjonering å betrakte som et tilbud.

Kvoterasjonering innebærer fortsatt tilgang til kraft i utbytte mot at kvotene overholdes.

Sonevis roterende utkobling
Sonevis roterende utkobling er nødvendig hvis ikke kvoterasjonering gir de tilsiktede besparelsene. Nettselskapene har laget et utkoblingsskjema hvor avganger (soner) kobles ut i en roterende tidssyklus. I de perioder der avgangen er utkoblet har ingen tilknyttet avgangen tilgang til kraft.

En sonevis roterende utkobling oppleves som svært dramatisk av husholdninger og berørte enheter. Sonevis roterende utkobling er også utfordrende for nettselskapet ved at det skal gjennomføres svært mange koblinger i løpet av et døgn.

Prioriterte sluttbrukere
Både ved kvoterasjonering og sonevis roterende utkobling må sluttbrukere med særskilt behov for tilgang til kraft behandles spesielt.

Rasjoneringsforskriften fastslår at tilgjengelig energi skal prioriteres etter følgende overordnede hensyn;

  • ”Liv og Helse”
  • ”Vitale samfunnsinteresser”
  • ”Næringsliv og øvrige økonomiske interesser”.

Spesielt utfordrende er dette ved en sonevis roterende utkobling fordi avgangene ofte inneholder ulike forbrukskategorier. Denne rasjoneringsformen krever derfor stor solidaritet og svært strenge prioriteringer for å få gjennomført de nødvendige besparingene. Det er derfor essensielt at utarbeidelsen av rasjoneringsplaner skjer i tett dialog med berørte myndigheter og innehavere av samfunnskritiske funksjoner.

Om behovet for uavbrutt tilgang på kraft
Et relevant moment i denne sammenheng er at det i Ot. prp. nr. 62 (2008-2009) ble fastslått at den absolutte sikkerhet mot strømavbrudd ikke kan oppnås, og heller ikke er hensiktsmessig for det norske kraftsystemet.

Dette betyr at alle må være forberedt på strømavbrudd og at de som er kritisk avhengig av uavbrutt tilgang på kraft selv må sørge for alternativ strømkilde. Dette er spesielt relevant i en rasjoneringssituasjon med sonevis roterende utkobling, da det kan forventes et høyt trykk på de reserveaggregater som finnes i beredskap hos nettselskaper, kommuner og statsforvaltere.

Kilde: NVE.

– Blir satt på prøve

Siden Energiloven ble innført i 1991 har det ikke vært kraftrasjonering i Norge.

– At systemet har blitt satt på prøve, er vintrene 2009 og 2010 eksempel på, sier Henriksen i NVE.

– Gjennom året er den norske krafteksporten vanligvis høyest i sommerhalvåret når tilsiget er høyt og det norske forbruket er lavt. I forrige uke var det mye nedbør i områdene rundt Sørvest-Norge, og produksjonen fra elvekraft og annen uregulerbar kraftproduksjon overføres derfor hit (til NO2). I helgen var det også timer der vi importerte billig kraft på grunn av økt vindkraftproduksjon på kontinentet, sier Henriksen.

Hun benytter også anledningen til å kort forklare hvorfor man eksporterer kraft i dagens situasjon:

– Magasiner med begrenset lagringskapasitet kan fylles i løpet kort tid. For å unngå at vann går tapt vil disse kraftverkene produsere, selv om det er knapphet i omkringliggende områder. Selv om prisene er høye i Norge på grunn av knapphet, kan de være enda høyere i naboland. Dette kan gi netto eksport, sier Henriksen.