Her gikk ildkula

Kartet over viser et utvalg av de mest presise visuelle observasjonene (røde streker), samt peiling fra et kamera i Breim (grønt) og peilinger fra NORSARs infralyd-array NORES på Løten og seismiske stasjoner (blått). Den gråskraverte ellipsen markerer området der eventuelle meteoritter mest sannsynlig har falt. (Grafikk: Norsk meteornettverk, kart: Google Maps)

Kartet over viser et utvalg av de mest presise visuelle observasjonene (røde streker), samt peiling fra et kamera i Breim (grønt) og peilinger fra NORSARs infralyd-array NORES på Løten og seismiske stasjoner (blått). Den gråskraverte ellipsen markerer området der eventuelle meteoritter mest sannsynlig har falt. (Grafikk: Norsk meteornettverk, kart: Google Maps)

Onsdag 6. november klokka 20:18:17 eksploderte ei ildkule over Valdres etterfulgt av kraftige smell og drønn. Hendelsen var synlig over hele Sør-Norge. Nå vet vi hvor i Valdres ildkula landet.

DEL
<div id='netboard-1'> <script> googletag.cmd.push(function() { googletag.display('netboard-1'); }); </script> </div>

Slå til kjapt! Digital tilgang til avisa Valdres til over påske - for kun 29 kroner!

Det er i området rundt Nøsen det etter all sansynlighet ligger ferske steiner frå verdensrommet:

- Vi har mottatt observasjoner gjort hele 400 km unna. Mange av observasjonene av lyset og lyden var presise med referanser til terreng eller stjerner, og når disse observasjonene sammenholdes med fotografiske og seismiske registreringer, kan vi med relativt god sikkerhet lokalisere hvor ildkula gikk, og peke ut et område for mulig meteorittnedfall. Vi kan ikkje med sikkerhet si at meteoritter har nådd bakken, men det er sannsynlig, melder Tor E. Aslesen i norsk meteronettverk.

- Falt ned i Nøsen-området

Forskerne regner med at ildkula falt bratt ned, ca. 70-75 grader, over et område i Vestre Slidre. Ildkula lyste først omtrent med styrken til halvmånen i 2-3 sekund før den eksploderte ca. 25 km over bakken omtrent ei mil nordøst for Skogshorn i Hemsedal.

- Den lyste da kortvarig godt over fullmånens styrke. Vi regner med at eventuelle meteoritter mest sannsynlig har falt ned i et område med cirka fem kilometer radius rundt Nøsen, men vi utelukker ikke at det kan ha falt meteoritter noe lengre unna. Det var noe snø på bakken da ildkula falt, og små vann var islagte. Større vann var enda åpne. Snø vil raskt dekke eventuelle meteoritter og gjøre søk vanskelig før neste sommer, men visse muligheter fins, sier Aslesen.

De som ferdes i området, oppfordres til å være oppmerksomme på steiner som ligger på steder der de ikke synes å høre naturlig hjemme, for eksempel på islagte vann. Det er spesielt viktig å kikke utover islagte vann nå ettersom meteoritter som måtte ligge på isen vil gå tapt til våren.

- Skulle noen finne en mulig meteoritt, råder vi å kontakte Rune Selbekk ved Naturhistorisk museum i Oslo for å få undersøkt om det faktisk dreier seg om en meteoritt. Meteoritter er verdifulle og museet vil være behjelpelige med å få den klassifisert og offisielt registert.

- Ut og leit

Det er ingen garanti for å finne stein i området, men forskerne er likevel trygge på at det er åmrådet rundt Nøsen hvor det kan ha vært nedfall, siden både visuelle observasjoner og peiling basert på infralyd har vist til same sted på kartet.

- Det knytter seg størst usikkerhet til hastigheten på ildkula. Hastighet kan mest nøyaktig beregnes på grunnlag av videoopptak helst fra ulike vinkler, som vi mangler for denne ildkula. Farten vil alltid være mellom 11 og 72 kilometer i sekundet og den er av stor betydning for hvor sannsynlig nedfall av meteoritter er, spesielt når fallvinkelen er så bratt som her. Farten synes å ha ligget et sted mellom 15 og 30 km/s, antakelig noe over 20 km/s. Til sammenlikning regner vi med at Valle-meteoritten funnet i sommer som også falt bratt, hadde en hastighet på ca. 13 km/s, som nok var avgjørende for at en stor bit overlevde helt ned. Ildkula over Valdres var langt kraftigere, som kan skyldes større fart eller større masse, eller mest sannsynlig begge deler. Større masse betyr imidlertid ikke at mer har overlevd ned til bakken. Det avhenger mye av farten og også meteorens type og struktur.

Eventuelle opptak fra overvåkingskamera i området, enten de viser ildkula direkte eller bare indirekte ved at bakken lyses opp, vil kunne gi oss mer presis informasjon om varighet og hastighet.

<div id='outstreamvideo'> <script> googletag.cmd.push(function() { googletag.display('outstreamvideo'); }); </script> </div>

- Om noen kan tenkes å sitte på slikt materiale, oppfordrer vi til å undersøke og vi ønsker kontakt dersom slike videoopptak oppdages, sier forskerne som har analysert videoopptak frå Breim, omlag 16 mil unna Vestre Slidre.

- Dessverre har ikke dette opptaket første del av forløpet, så vi ser bare at lysstyrken øker i 1,3 sekund før vi får 2 eller 3 lysglimt i løpet av et par tidels sekund. Dette samsvarer bra med vitneutsagn om to eller tre smell før en langvarig rumlende lyd. Det gikk lengre tid enn dette mellom hvert smell, som skyldes at meteoren enda hadde stor hastighet da den gikk i oppløsning. Vi sender en stor takk til alle som har meldt sine observasjoner til oss. Det har vært verdifull informasjon som har gjort det mulig å angi et mindre og sikrere område for mulig meteorittnedfall enn det som ellers ville være mulig.

Artikkeltags