Sp satte stopper for ekstra eiendomsskatt

Skjer mye: Det skjer mye i Sør-Aurdal for tida. Kommunen går godt og har spart seg 41 millioner på fond, men negative prognoser gjør at politikere og administrasjon må finne ut om kommunen kan driftes på en smartere måte.

Skjer mye: Det skjer mye i Sør-Aurdal for tida. Kommunen går godt og har spart seg 41 millioner på fond, men negative prognoser gjør at politikere og administrasjon må finne ut om kommunen kan driftes på en smartere måte. Foto:

Kommunestyret i Sør-Aurdal vedtok tirsdag at eiendomsskatten ikke skal økes utover 3,5 promille og avviste samtidig rådmannens forslag om å øke eiendomsskatten med 0,25 promille både i 2021 og 2022.

DEL

Sør-Aurdal: Derimot innebærer vedtaket at kommunestyret viderefører økonomiplanforslaget fra i fjor om å øke eiendomsskatten i 2019 og 2020.

Det var gruppeleder i Senterpartiet, Arne Leite, som la fram forslaget om å fjerne økningen i eiendomsskatten for 2021 og 2022 – et forslag han fikk enstemmig tilslutning til. Senterpartiet fikk også tilslutning til å bevilge 100.000 kroner til refusjon av utgifter til kor- og korpsdirigent og til å tilbakeføre 100.000 kroner i kulturmidler slik at total pott til lag og foreninger blir tilnærmet lik tilskuddet for 2018.

Det ekstra inndekningsbehovet på 400.000 kroner finansieres ved å ta 350.000 kroner fra en sum innunder ressurskrevende tjenester som ikke blir brukt nå – og ved å ta 50.000 kroner fra disposisjonsfondet.

Lønna til ordføreren, som har stått stille fra 2017, fikk samtidig ei påplussing til 730.000 kroner.

Refs til media

Ordfører Kåre Helland benytta starten på møtet til å slå fast at økonomien i Sør-Aurdal er god samtidig som han ga refs til media.

– Tida har vært med oss. Jeg har lyst til å takke folk i administrasjonen. Vi har fått ut mye tjenester for kronene. Det har kommet mange telefoner med takk for jobber som blir gjort. Men det er mindre ros for veger. Men de vegene vi får klager på, er stort sett fylkesveger. Vi har store aktivitet i vår kommune. Det skjer mye rundt oss. Vi ser mange eksempler rundt i Valdres der kommunepolitikerne ikke får bestemt seg. Da skjer det heller ikke utvikling, sa Helland før han tok for seg forholdet til media, som han karkaterieserte som utfordrende.

– Vi har fått på plass TV-overføringer. Likevel vil jeg dra fram at vi ikke har spilt på lag med media. Jeg ser store overskrifter der vi har behov for store innsparinger og at det er kroken på døra. Med så mange negative oppslag får vi ikke tilflytting til kommunen. Ser vi oss rundt, så ser vi til sammenligning avisoppslag om at Etnedal kommune skal gå med budsjett i pluss, men her er det store innsparinger. Vi blir hengt på knaggen for stor lånegjeld. Men vi veit at det er flere kommuner i Oppland som har over 100 prosent i lånegjeld. Vi hadde fortjent mer positive vinklinger. Jeg vil påstå at handlingsrommet vårt er godt, sa Helland, som ga klart til kjenne at han synes Sør-Aurdal blir behandlet spesielt dårlig i media sammenlignet med andre kommuner.

– Stramt budsjett

Rådmann Haakon B. Ludvigsen takket alle involverte for innsatsen med å få budsjettet på plass.

– Det har vært en stor og tung prosess. Det er et stramt budsjett. Handlingsrommer for 2019 er ikke bedre enn i 2018, sa Ludvigsen.

Han pekte på behovet for å organisere kommunen på en annen måte.

– Det er utfordrende for mange å tenke endringer, sa Ludvigsen. Rådmannen viste blant annet til engasjementet rundt grendehuset på Leirkskogen. Han uttrykte forståelse for at huset er viktig for identiteten til lokalsamfunnet på Leirskogen, men slo samtidig til lyd for at kommunen bør ta ei generell vurdering av sitt forhold til drift av grendehus og samfunnshus.

– Kultur er viktig. Det er med på å skape en identitet for Sør-Aurdal. Vi må ta vare på barn og ungdom. Jeg ser også at det har kommet innspill om eldreomsorgen. Det høres ut som den eldre generasjon blir en belastning fram i tid. For meg er faktisk de eldre en ressurs som må brukes aktivt. I de sektorvise kommunedelplaner må vi si noe om eldres situasjon. Vi har et stort frivillig vesen. De skal vi ivareta for de er med på å sikre framtida. Men skal vi sikre framtida, må vi også disponere pengene våre på annen måten i dag, sa Ludvigsen. Han siterte samfunnsplanleggeren og eksstortingsmannen Aksel Hagens kronikk i Kommunal Rapport nylig der han etterlyste behovet for å planlegge også ut fra befolkningsnedgang.

– Det er også viktig for Sør-Aurdal. Uansett hvordan folketallet utvikler seg, så har vi som oppgave å gi gode tjenester innen skole, barnehage og eldreomsorg, sa Haakon B. Ludvigsen.

– Økonomien er ikke bærekraftig

– Vi skal tenke alternativt og nytt. Den jobben skal vi begynne med nå. Teknisk og plan har alt gjort dugnadsarbeid her. Det ligger mange forslag klare. Det har vært harde tak for. Økonomien er ikke bærekraftig, vi sliter med budsjetta våre. Vi ligger helt nedpå grensa, sa Ludvigsen. Bakteppet er befolkningsnedgang, og ut fra dette har myndighetene utarbeidet prognoser som både Sør-Aurdal og alle andre kommuner må forholde seg til.

41 millioner på fond

Dette er også bakgrunnen for at administrasjonen etter nyttår skal gå i gang med et arbeid som skal gjøre kommunen mer økonomisk bærekraftig. Det skal gjøres sjøl om kommunen i løpet av de, siste tre-fire år har vært igjennom en vellykket økonomisk snuoperasjon og ved utgangen har over 41 millioner kroner på fond. Det er drifta som er kommunens største utfordring. Kommunen har ifølge økonomisjefen et innsparingsbehov i økonomiplanperioden på 10–12 millioner kroner.

Artikkeltags