– Vi er godt i gang med planlegginga, sier Tor Erik Grønolen. Til sommeren kan «jernvegen» opp Synshorn bli en realitet.
SYNSHORN/VANG: Via ferrata går ut på at et fjell utstyres med faste sikringsmidler som stålwire, bøyler, stiger og bruer. Dette kan brukes av turgåere og klatrere for å komme seg fram.
Tor Erik Grønolen i Grønolen Fjellgard og Asgeir Larsen i Sporten Beitostølen har tatt initiativ til prosjektet, som har en prislapp på rundt én million kroner. Med seg på laget har de grunneier Ole Thomas Grythe Nygard som har Bygdinstøga og Nils Dahle i Beitostølen Camping.
Forprosjekt i sommer
Grønolen var med da Norges Boltefond gjennomførte forprosjektet i sommer.
– Dette er et ekstremt artig prosjekt, som nok ikke bare blir kjent i regionen. Jeg er sikker på at det kan ha stor markedsføringseffekt og vil ta helt av. Her kan menigmann få prøve seg. For det er ikke vanskelig, sjøl om det kan være litt luftig, sier Runar Karlsen i Norges Boltefond.
I dag er det sju via ferrataer i Norge, blant annet en i Hemsedal. Men dette blir den første i Valdres av sitt slag. To ulike traseer på østveggen av Synshorn er tegnet inn. Men det er den røde løypa til høgre de starter med. Den får et vaierstrekk på 400 meter og vil inneholde hele 1000 bøyler (se bildet). Det er to komfortsoner eller rasteplasser på vegen opp.
Trygt aktivitet
– Dette er veldig spennende og vil være et tilbud til alle. Det vil bli brukt spesielle klatreseler og boltene har en avstand på tre og tre meter. De som går ruta har dobbel sikring ved at de er koplet inn med to karabinkroker på vaieren, forklarer Grønolen.
Det er planlagt turer med guide, der fem personer kan være med om gangen.
– Vi har en intensjonsavtale med Beito Aktiv om booking og føring. Men jeg kommer nok også til å ta med meg gjester fra Grønolen Fjellgard opp dit, legger Grønolen til.
Finansiering
Grønolen arbeider med finansieringa av prosjektet, der blant annet Innovasjon Norge er inne i bildet. Går alt etter planen vil arbeidet med traseen starte opp i mai og en åpning skje 1. juli neste år.
– Vi bygger først den røde traseen, så får vi se hvordan den blir. Om vi vil lage ei mer luftig rute, kan vi bygge den gule traseen, mens det østover blir muligheter for mindre eksponerte ruter, forklarer Grønolen.