(Nettavisen)

Norstat har på vegne av medlemsorganisasjonen NAF i en fersk undersøkelse spurt hva som bekymrer de mest fremover av økte renteutgifter, matpriser, strømpriser og drivstoffpriser.

Undersøkelsen viser (se under) at økte matvarepriser og strømpriser bekymrer mest. 63 prosent - nesten to av tre - svarer at de er «bekymret» eller «svært bekymret» for en økning her. Drøyt halvparten av de 1000 spurte frykter høyere drivstoffpriser, mens litt flere enn fire av ti frykter renteøkningene fremover.

– Jeg er overrasket over at en så stor andel av nasjonen er bekymret på så mange områder. En ting er at 54 prosent er bekymret for de høye drivstoffprisene, men nesten to av tre er bekymret for økte strøm- og matvarepriser

– Det er veldig høye tall, sier myndighetskontakt Thor Egil Braadland i NAF til Nettavisen.

Les også: Norges Bank har varslet syv renteøkninger: – Jeg er livredd

Enda verre

Nettavisen skrev i mars om skrekkregnestykket nordmenn ikke vil se. Økningene på disse fire store utgiftspostene kunne bli på titusener av kroner sammenliknet med 2021.

Siden mars har strømprisene økt mer enn forutsatt i regnestykket, det samme har drivstoffprisene gjort. Det ligger an ti lenda kraftigere renteøkninger, og matvareprisene kan stige med nærmere ti prosent i år. Det vet vi mer om når konsumpristallene for juli kommer i neste uke.

I NAF-undersøkelsen er det altså de økte renteutgiftene som bekymrer minst. Det er kanskje noe overraskende når den ventede renteoppgangen fra 2021-2023 kan bety flere titusener i merutgifter.

Les også: Tidenes dyreste strøm - så mye får du igjen

Mer kontroll

– Det har kanskje ikke glidd inn hvor alvorlige disse renteøkningene er. Flere mener nok at regjeringen har mer kontroll på rentenivået gjennom statens utgiftsside, men 44 prosent er likevel et veldig høyt tall, sier Braadland.

Han er også svært opptatt av at bare 6 prosent av de spurte tror regjeringen vil komme tiltak mot de høye drivstoffprisene. Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) bekreftet senest onsdag at de ikke har planer om å gjøre noe med avgiftene.

– Det er svært alvorlig om folk har mistet troen på politikk, da er det fare for oppløsningstendenser i samfunnet, advarer Braadland.

Les også: Kraftig prisstigning på mat: – Her tror jeg noen prøver seg

Under 20 kroner literen

– Hvilke støtteordninger for bilistene vil NAF ha?

– Vi har lansert flere forslag, der det viktigste forslaget er kutt i drivstoffavgiftene. Disse avgiftene utgjør nesten halvparten av pumpeprisen, og det er fullt mulig kutte avgiftene slik at pumpeprisen kommer under 20 kroner literen.

– Det andre viktige tiltak er å innføre en stipendmodell etter en svensk ordning, svarer Braadland.

I Sverige fikk alle bilistene enn kontantstøtte, der bilistene i distriktene fikk mer, 1500 kroner mot 1000 kroner. NAF ser at bilavhengigheten er mye større i distriktene, derfor bør støtten være større der.

Kjøper 1000 liter i året

En gjennomsnittsbilist kjøper for øvrig ca. 1000 liter med drivstoff i året. På dagens nivåer snakker vi derfor om 23.000-24.000 kroner i årlige utgifter, mot ca. 16.000 kroner i fjor.

Braadland sier i en pressemelding at svært mange er urolige nå. Drivstoffprisene har vært ute av kontroll siden i vinter. Nå baller bekymringene på seg, når matvarepriser, drivstoffpriser, strømpriser og renta stiger samtidig, sier myndighetskontakt i NAF, Thor Egil Braadland.

Nesten tre av fire, 73 prosent, tror ikke myndighetene kommer til å gjøre noe med de rekordhøye drivstoffprisene..

– Svært mange er bekymret nå, samtidig er det svært få som har tro på regjeringens handlekraft. Det er ikke bare overraskende, det er urovekkende. Det bør lyse en varsellampe i regjeringslokalene nå, sier Braadland i pressemeldingen.