Mitt første ordentlig møte med arbeidslivet var i Eidsvollsbygningen som guide, der sto jeg i selve rikssalen og minte både meg selv og andre om historien vår, at demokratiet ikke er noe vi kan eller skal ta som en selvfølge. At engasjerte mennesker kan forandre verden.

Det er ikke modig å tie, bite i seg eller vende det andre kinnet til. Skal vi skape levende bygder, gode lokalsamfunn må vi ta i et tak.

Dugnaden er en viktig bærebjelke i hverdagen vår, ungene våre går på idrett og andre kulturaktiviteter fordi noen stiller opp som frivillige. Samarbeidet mellom skole, og foreldrene fungere (forhåpentligvis) fordi noen sitter i FAU.

Lokalpolitikken fungere fordi noen brenner for noe, fordi de tør å legge hodet sitt på hoggestabben og mene noe. Men en lokalpolitiker blir ikke bedre enn lokalsamfunnet og administrasjonen gjør vedkommende. Som lokalpolitiker må en hele tiden balansere mellom den politiske overbevisningen en har og hva som er riktig for sitt lokalsamfunn. Og for å vite hva som er riktig er vi avhengig av lokalsamfunnet, hva rører seg? Hvilken vei mener de dere ute at vi bør gå?

Vi trenger at ansatte kan og får lov til å mene noe, vi trenger de tillitsvalgte og vi trenger fagforeningene. Politikere kan nok ofte være uenige om veien, og noen ganger målet, men at vi ønsker og forsøker å påvirke i den retningen vi tror vil gagne barna, barnebarna og fremtidige generasjoner er jeg ikke i tvil om.

Vi trenger at ansatte kan og får lov til å mene noe, vi trenger de tillitsvalgte og vi trenger fagforeningene

One Granli Enerud

Håper du vil være en av de som vil mene noe, kjempe for en sak, enten her eller der. Neste år er det nytt lokalvalg, meld deg på i debatten. Still på liste, møt på dugnad, debatter rundt lunsjbordet og middagsbordet. La oss ytre oss mer, være mer uenige og oftere innrømme om vi tar feil.

Skal et lokalsamfunn fungere må vi spille på lag, vi må tørre å mene noe, vi må tørre å ta feil, tørre å si unnskyld, tørre å tråkke feil, tørre å stå for det vi mener og tåle at noen andre mener noe annet enn oss. Alle kan og må ta feil innimellom, ingen kan alltid veie ordene sine riktig, eller forstå hvordan mottakeren oppfatter det en sier. Men la oss tåle engasjement også fra meningsmotstandere. La oss ha trua på at engasjerte mennesker kan forandre verden, eller hvert fall bygda si.