– Oslo kommune brukte 39 millioner på tilskudd til utskifting av gamle ovner til ingen nytte

Gamle ovner: Anders Sundvold er fortsatt engasjert rundt temaet gamle ovner.

Gamle ovner: Anders Sundvold er fortsatt engasjert rundt temaet gamle ovner. Foto:

Av
DEL

MeningerOslo kommune brukte 39 millioner på tilskudd til utskifting av gamle ovner til ingen nytte. Hva Norge i sin helhet har brukt, kan dreie seg om milliarder i et miljøtiltak styrt av industrien. I 1997 fikk Stortinget et brev fra de tre siste jernverkene som var igjen i Norge, om at om de fikk skifte ut 1 million ovner til reintbrennende ildsteder, skulle dette bidra til at all CO2 mer eller mindre ble borte. I 23 år har Norsk Varme foret miljø vernere og partipamper med feilaktige opplysninger om at alle gamle ovner er miljøsvin og har lurt norske kommunestyrer til og vedta lover som rett og slett forbyr bruk av gamle ovner, til stor ergrelse og dette har påført store utgifter til folk flest.

Det lå an til at Stortinget ville ha et totalforbud i 1997, og da var jeg i gang med min bedrift Gamle Ovner, og jeg søkte Nord Aurdal Kommune om fritak i denne bestemmelsen, noe jeg fikk. Dette gjorde at jeg kunne fortsette og restaurere og ta vare på en svært viktig del av Norsk Kulturarv. Dette ble omtalt i Dagens Næringsliv med to sider, en enmannsbedrift på en gammel nedslitt jernbanestasjon på Leira. I Valdres var to-siders oppslag om gamle ovner artig. Lundteigen på Stortinget fattet interesse for dette, og ville ha mitt syn på denne saka i forbindelse med en lovtekst. Utkastet til denne lovteksta ble skrevet i løpet av 15 minutter, og har ikke blitt revidert siden.

Man hadde to argumenter for å redde klimaet, det ene var CO2 og det andre var svevestøv. Det gikk ikke mange år før CO2 ikke var en del av debatten, og da fant de ut at svevestøv var så betydelig i de store byene at man byttet ut 11.000 ovner i Oslo. Så har man konkludert med at ikke alle har installert ny ovn, men satt inn varmepumpe i stedet. Nå har rapporten fra Norsk institutt for luftforskning (NILU) at utskifting av gamle ovner i Oslo by ikke har hatt målbare effekt for luftkvaliteten i Oslo by.

Tor Einar Bråten som har overtatt Gamle Ovner på Leira i Valdres sendte fire aktuelle ovner til Sintef i Trondheim til test, og blant annet Jøtul 118 som var en versting besto alle verdier med glans. Denne rapporten har ikke norsk presse eller for den del politikere brydd seg det minste om, men dette må få en anerkjennelse for dem som ønsker og kjøpe seg en brukt ovn, eller for all del det å ta vare på den du har og bruke ildstedet noen år til.

Det som var genistreken til Norsk Varme var at det var de som sendte sine egne ovner til testing, og fikk den rapporten de betalte for.

I fagbladet Varmenytt har jeg skrevet flere innlegg om gamle ovner, og til slutt fikk jeg et overraskende svar fra generalsekretæren at de ovnene jeg restaurerte faktisk var mer reintbrennende og slipte ut mindre svevestøv enn de som ble produsert i dag. Norsk Varme innbilte folk at det var på slutten av 90 tallet den geniale ideen om reintbrennende ovner ble skapt, men virkeligheten var at på begynnelsen av 1900 tallet var mange Norske jernverk opptatt av dette spørsmålet og produserte masse ulike ovner som var av høy kvalitet både når det utslipp og svevestøv. Den klassiske grindovnen med flere etasjer er et typisk eksempel på ovner som svevestøvet lå igjen i etasje skillene, noe som medførte at minst to ganger i året måtte disse ovnene sotes og i verste fall skrapes for sot.

Jeg skrev flere brev til politikere i Oslo og fortalte at ved å montere inn en rentbrenner-kassett til en tusenlapp, noe kunden selv kunne utføre, ville vi få samme effekten som nye ovner. Jeg sa også at en brosjyre om hvordan du skal fyre, og hva du skal fyre med ville ha stor virkning på luftkvaliteten. Jeg spurte også om hvor de 11.000 ovnene ble av.

Jeg fikk til svar at de viste ikke mer om disse ovnene, så panteordninga med vrakbiler er enkelt, mens disse ovnene fortsatt er i markedet. Du finner de på finn.no eller hos en av flere norske små bedrifter som redder tusenvis av ovner til et nytt liv i 30–40 år før en ny restaurering.

Norsk Varme (Jøtul Dovre og Ulefos) er de som ikke leverer deler til norske forbrukere, men de leverer deler til svenske, tyske og kunder i USA, og slik som disse har manipulert markedet, ville jeg nok betenkt meg når jeg skal sette inn en ny ovn. Jøtul er vel borte om noen få år vil jeg tippe, så deler til norske ovner kan du se langt etter.

Det er i hvert fall en påminnelse til norske kommuner om at denne loven bør skrotes omgående.

Anders Sundvold

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags