Debattinnlegg Debattinnlegg Dette er eit debattinnlegg, skrive av ein ekstern bidragsytar. Innlegget gir uttrykk for skribenten sine haldningar.
Jeg har selv kommet med dette forslaget tidligere. Men hvorfor ikke gå noe lengre med tankene? Dersom du benytter den nedlagte jernbanetraseen som du foreslår, Jan, så vil du måtte pumpe alt spillvann opp på overføringsledningen fra husstander ned for jernbanetraseen. Dersom du i stedet tar en overføringsledning fra nedenfor Sagbråten, der det gamle renseanlegget lå, så vil du fange opp nesten 100 prosent av spillvannet på selvfall.
Vil flytte renseanlegget til annen bygd
Det er bare ca. 10 meter høydeforskjell mellom Aurdalsfjorden og Fløafjorden (ca. 307,5 moh.–317 moh.), noe avhengig av reguleringshøyden på Aurdalsfjorden. I tillegg ligger Fagernes-Leira renseanlegg (F-LR) noe høyere enn Fløafjorden, men ved å gå noe lenger opp ved Sagbråten, så får en selvfall fra Aurdal til F-LR. Selvfølgelig vil en få et lavbrekk på ledningen, men det er det også på sjøledningen mellom Fagernes og Leira, og der renner da spillvannet.
I luftlinje er det litt over 6000 meter mellom Sagbråten og F-LR. Her kunne ca. 500 meter av ledningen legges over landet på Søndre og Nordre Kullhuset før det ble lagt en sjøledning på ca. 4100 meter i Aurdalsfjorden. Det er mulig at ledningen måtte legges på land forbi Strømstastrømmen, men dette er teknisk gjennomførbart. Denne ledningen kunne komme opp på land i nordenden av Øvstevatnet, rett ned for Massestogo (Fengselet), og gå som nedgravd ledning de ca. 1900 meter fram til renseanlegget.
– Var i harnisk over det vi hadde gjort
Ved å legge de siste ca. 800 meterne over Skavelden skog på selvfall vil en få kloakert hele området «gratis», samtidig som en ved å legge med vann, el og fiber, ville klargjøre infrastrukturen for området. Dette ville også føre til at industriområdet på Kalsplassen med 80–100 arbeidsplasser kunne tilknyttes renseanlegget.
Skavelden skog, som er eid av Opplysningsvesenets fond, er en eiendom på ca. 960 dekar som er ypperlig til framtidig servicerettet industri. Eiendommen er begrenset av jernbanetraseen, Brustogobekken, Begna og nedkjøringen til Karlsplassen. Eiendommen ligger midt i Nord-Aurdal kommune, og følgelig midt i Valdres. Den har adkomst fra E16 og fv. 51, det er «ubegrenset» med strøm fra Faslefoss, den har et stort renseanlegg som nærmeste nabo, inn til renseanlegget er det og god kommunal vanntilførsel, og det går fiber i området. Dette må være ett av de fineste områdene for serviceindustri i Nord-Aurdal, og det ligger bare 2–3 km fra Leira.
Kraftig motstand har ført til flere alternativer – nå ligger fem muligheter på bordet
Et renseanlegg med mye fritidsbebyggelse, som vi har mange av i Valdres, er vanskelige å drifte da det er stor forskjell mellom stille tider og toppsesong. Dette har vi sett flere reportasjer om i «Valdres», der «renseanleggene går så møkka spruter i vassdraget». Dette ville en unngå ved å føre spillvannet fra Aurdal til F-LR, da grunnbelastningen på F-LR er så stor fra før at tilførsel fra hytteområdene i toppsesongen vil utgjøre en mindre del av totalmengden. Og dersom toppbelastningen skulle bli for stor, så fikk en heller bygge et «utjevningsbasseng» før renseanlegget.
Og at det er kapasitet på F-LR kan det ikke være tvil om, for selv om det er forholdsvis nye renseanlegg både i Bagn, på Bruflat og på Vaset, så er de prosjektert/bygd med for liten kapasitet til å motta spillvann fra tette anlegg i sine respektive kommuner, slik at det kjøres inn relativt mye spillvann fra Sør-Aurdal, Etnedal og Vestre-Slidre til renseanlegget på Leira.
Miljømessig må det også være helt på trynet at det er lagt opp til et system der spillvann fraktes lange strekninger rundt i Valdres.
Det er vel ikke slik at Nord-Aurdal må motta spillvann fra andre kommuner fordi disse har bygd for små anlegg? Denne «over»kapasiteten må vel Nord-Aurdal kunne bruke selv.
Det er selvfølgelig ikke gratis å bygge en overføringsledning fra Aurdal til Leira, men en får vel noen meter ledning for 156 millioner, som et nytt renseanlegg i Aurdal er kostnadsberegnet til?
Og i alle tilfeller, så må det være billigere å drifte ett renseanlegg en to, samtidig som en får inn på flere brukere og legger til rette for framtidig utbygging.
Jeg mener at ideen bør utredes og vurderes før en tar en endelig avgjørelse om hvordan kloakkeringen for Aurdal skal løses.