På Leirsanden har det bodd steinalder-mennesker, men hvor gammel er egentlig boplassen?

Steinalder: Steinaldermenneskene så litt annerledes ut enn oss, kraftigere, lavere, mer muskuløse, med en gjennomsnittlig levealder på rundt 30 år.

Steinalder: Steinaldermenneskene så litt annerledes ut enn oss, kraftigere, lavere, mer muskuløse, med en gjennomsnittlig levealder på rundt 30 år. Foto:

Den eldgamle boplassen som er oppdaget ved Leirasanden er en aldri så liten puslebrikke.  - Vi har tatt ut en prøve som forhåpentligvis kan gi oss en datering av boplassen.

DEL

Leira: Det forteller arkeolog Mildri Een Eide fra Innlandet fylkeskommune, som nylig var tilbake på Leirasanden like vest for Leira.

- Det var veldig fint å se at boplassen fremdeles ligger der under sanden, på tross av både tidligere gravearbeid og erosjon etter reguleringen. Vi fikk tatt ut en prøve som forhåpentligvis kan gi oss en datering av boplassen. Når svaret fra dateringsprøven kommer, vil vi forhåpentligvis få på plass enda en liten puslespillbrikke i forhistorien vår, sier Mildri Een Eide.

Oppdaget i fjor

Det er drøyt ett år siden steinalderboplassen ble oppdaget. Kommunen skulle skifte vannledning, og fylkeskommunen gjennomførte en arkeologisk da deler av gravear

Funn: Det er  blant annet funnet flint, skjørbrent stein og  vakre avslag av bergkrystall, forteller 
arkeolog Mildri Een Eide.

Funn: Det er blant annet funnet flint, skjørbrent stein og vakre avslag av bergkrystall, forteller arkeolog Mildri Een Eide. Foto:

beidet skulle skje i vannkanten, der det kunne ligge boplasser fra steinalderen.

- Vi gjorde først et strandsøk langs traseen uten å finne noe, men ved badestranden dukket det opp en type stein som vi har sett mange ganger før: nemlig skjørbrent stein. Skjørbrent stein er ikke et spesifikt steinalderfenomen, siden det enkelt og greit er stein som har sprukket opp på grunn av varmepåvirkning. Men når det forekommer på boplasser fra steinalder, finnes de ofte i store mengder, spredt ut over et stort område. Da vi etter kort tid fant små biter av flint (såkalte avslag), også brent flint, blant den skjørbrente steinen, så kunne vi med sikkerhet si at dette ikke var rester av grillfesten etter fjorårets russefeiring, men spor etter en tidligere uoppdaget steinalderboplass, forteller arkeologen.

Ny kunnskap

Etterhvert så fant de også flere vakre avslag av bergkrystall, som langt ifra er et materiale vi finner hver dag. Avslag er rester etter redskapsproduksjon. På Leirasanden har det altså blitt laget redskap av bergkrystall.

- Vi vet etterhvert en del om hvordan fjellområdene har blitt brukt i steinalderen, men når det gjelder steinalder i lavlandet så vet vi nesten ingenting. Derfor er denne boplassen et viktig funn. Vi har begrenset kunnskap om hvordan boplassene i steinalderen ble organisert over et større område til ulike tider. Hvordan brukte steinaldermenneskene landskapet, hvilke ressurser utnyttet de, og hvor lenge de bodde på hvert sted? Det har nok vært ulike typer av boplasser, som for eksempel jaktstasjoner, slakteplasser og boplasser der de har tilvirket redskap, noen har bare vært brukt til korte opphold mens de har bodd lengre på andre.

Unikt funn

Det er vanskelige å finne steinalderboplasser, og det er som regel ikke mulig å påvise dem bare ved å gå og se i terrenget. I løpet av de mange tusen årene som har gått siden de ble fraflytta, har boplassene som regel blitt dekket til av tykke lag med jord, grus og sand. Dette var ikke tilfelle for boplassen her ved Leirasanden, av den enkle årsaken at Strondafjorden er et regulert vassdrag. Vannet som har blitt regulert opp og ned, har ført til at den opprinnelige strandsonen har blitt har blitt så erodert at akkurat denne steinalderboplassen kom til syne igjen.

- Både flinten, bitene av bergkrystall og den skjørbrente steinen lå løst i de utvaska grusmassene på stranda. Da vi var tilbake for se på arbeidet rett etter påske i år, så vi tydelig at funnene kom fra et eller flere ildsteder på stedet, etter at mennesker en gang i steinalderen tilberedte mat og varmet seg her, forteller Mildri Een Eide.

Lagemarken: En steinalderboplass ble påvist som arkeologisk fornminne i 1990 og er fredet etter Kulturminneloven. Denne boplassen har kommunen markert med stikker og den går under navnet "Lagemarken" og ligger helt nord på Leirasanden mot E16.

Lagemarken: En steinalderboplass ble påvist som arkeologisk fornminne i 1990 og er fredet etter Kulturminneloven. Denne boplassen har kommunen markert med stikker og den går under navnet "Lagemarken" og ligger helt nord på Leirasanden mot E16. Foto:

Steinalderen er betegnelse på en periode over mange tusen år med jakt- og fangstbosetning og etter hvert også det første jordbruket. Eldre steinalder varte fra ca 9500 – 4000 f.Kr, altså fra de første menneskene tok seg inn i Norge. I Eldre steinalder kan det se ut som om små familiegrupper har flyttet mellom ulike boplasser gjennom året.

Yngre steinalder regnes som perioden mellom 4000 og 1700 f.Kr. I denne perioden vi ser den første spede begynnelsen på jordbruk flere steder i landet, selv om de fremdeles livnærte seg på jakt, fangst og sanking. I denne perioden blir også menneskene etter hvert i større grad bofaste.

En brikke i forhistorien

Allerede hundre år etter at boplassen på Leirasanden ble fraflyttet, var det trolig vanskelig å se at det hadde bodd noen her. Ildstedene og teltringene var borte, alt som kunne fraktes hadde blitt tatt med. Det kan være at de som hadde bodd her satte andre spor i terrenget som var synlige en stund (bergkunst, endringer i vegetasjonen i området, kjøttgjemmer og bærekonstruksjoner), og ikke minst så kan fortellinger ha ført kunnskapen om stedet videre en stund, men så ble denne lille brikken i forhistorien glemt.

- Det var veldig fint å se at boplassen fremdeles ligger der under sanden, på tross av både tidligere gravearbeid og erosjon etter reguleringen. Vi fikk tatt ut en prøve som forhåpentligvis kan gi oss en datering av boplassen. Vi er litt usikre på om det er nok kull til en datering i denne prøven, så det blir veldig spennende å se resultatet. Men nå har vi funnet den, og forhåpentligvis så får vi på plass enda en bitteliten puslespillbrikke i forhistorien når svaret fra dateringsprøven kommer.

Ikke full utgraving
Graving: Etter påske gjennnomførte kommunen utbytting av en gammel vannledning, med fylkesarkeologer til stede.

Graving: Etter påske gjennnomførte kommunen utbytting av en gammel vannledning, med fylkesarkeologer til stede.

Steinalderboplasser er automatisk fredete kulturminner. Det betyr at det ikke er lov til å grave der uten at det er gitt spesielle tillatelser fra kulturminnemyndighetene. Når kommunen skulle starte arbeidet med utskifting av vannledningen nå i april, så var det derfor viktig at boplassen ikke ble mer skadet enn den allerede var etter graving i det samme området på 70 – tallet, da den gamle vannledningen ble lagt.

- I samråd med Riksantikvaren og Kulturhistorisk museum ble det besluttet at vi ikke skulle gjennomføre en full arkeologisk utgravning av boplassen i forbindelse med dette prosjektet. Det ble heller valgt en løsning der en arkeolog fra fylkeskommunen var til stede mens kommunen gravde, for å påse at lokaliteten ikke ble ytterligere skadet, opplyser arkeologen.

Litt lavere og litt bredere

Det er mulig at steinaldermenneskene så litt annerledes ut enn oss rett og slett siden de levde på en helt annen måte (kraftigere, lavere, mer muskuløse), kanskje med en gjennomsnittlig levealder på rundt 30 år.

- Vi vet ikke hvor gammel boplassen ved Leirasanden er. Når det graves boplasser langs kysten så er det mulig å til en viss grad datere boplassene ut fra hvor mange meter de ligger over dagens havnivå, men dette er ikke mulig i innlandet.

Les også:

Gravinga på Leirasanden har ikke stoppet opp på grunn av korona, men på grunn av 6000 år gamle spor etter liv

Fant 6.000 år gammel steinalderboplass på Leirasanden

Artikkeltags